2010

Takk for det gamle! Klokken 24:00 i natt kan vi ønske hverandre godt nytt år, jeg blir 30 år og den vestlige verden teller totusenogelleve år siden vi begynte vår tidsregning (noen hevder Jesus Kristus ble født da, men det hersker det stor usikkerhet rundt).

I den anledning ønsker jeg å oppsummere året som har gått med noen høydepunkt verdt å merke seg.

- Først og fremst må jeg trekke frem Eyafjällajökulls utbrudd som varte fra julen 2009 til godt ute i mai 2010. Sjelden har den moderne verden blitt tatt så på sengen av et naturfenomen. Flyplasser jorden rundt stengte alle flyvninger, forsinkelser herjet, katastrofeteorier florerte, aksjeprisen på shipping gikk til værs og folk ønsket seg tilbake til dampskibenes tid da man kunne krysse atlanteren uten frykt for å bli askefast.



- Musikalsk sett så Norge metal- bandet Kvelertak sette sine vikingføtter på den offentlige scene og norsk rock kommer ikke til å være den samme siden. Deres debutalbum "Kvelertak" røsker hjerterøttene ut av kroppen via testiklene/eggstokkene dine og har sin egen lille vikingtokt mens alt du kan gjøre er å headbange i frenetisk glede over at noen endelig tør å lage rock'n'roll i dette landet.



- Jordskjelvkatastrofen på Haiti var større, mer grusom og langt mer destruktiv enn den tidligere kjendisen Tsunamien i Sør-øst Asia. Men fordi ingen hvite mennesker var berørt var nyhetsdekningen sporadisk og preget av holdningen "jaja, vi må vel rapportere om dette, men vi har ikke lyst". Men for de som faktisk besøkte Haiti var scenene som utspilte seg der noe de aldri hadde sett utenfor en kinosal. Anarki, hav av lik, rykter om kannibalisme og utpreget sabotasje av vestlige hjelpemannskapers arbeid var normen snarere enn unntaket. Situasjonen på Haiti er langt fra stabil, men fordi det ikke lengre er "nyheter", og fordi det kun angår svarte, hører vi ikke lengre noe om hva som skjer der nede.



- Julian Assange, Wikileaks- grunnlegger og internasjonal provokatør lekket amerikanske militærhemmeligheter til verden og helt tilfeldigvis ble han arrestert for mistanke om voldtekt like etterpå. De som tror Assange er skyldig er håpløst naïve og, ja, de som tror han er utsatt for en vassekte konspirasjon har helt rett (for en gangs skyld). Forøvrig mener jeg at praksisen med å lekke militærhemmeligheter kun kan forsvares hvis nevnte hemmeligheter viser at nasjonen berørt har brutt nasjonalt og/eller internasjonalt regelverk. Wikileaks avsløringene avslørte langt mer enn dette, de avslørte vestlig militærstrategi og troppeforflytninger; og dette setter faktisk soldaters liv i fare. For dette bør Assange arresteres, men påstanden om voldtekt, eller "sex uten kondom" som tiltalen er blitt redusert til, er grunnløs og en skamplett på såvel svensk som britisk rettsvesen.


 
- Filmåret 2010 var begredelig, men noen høydepunkter var det. Som nevnt i en tidligere post mener jeg at årets film uten sidestykke er "Up in the Air", og del 1 av "Harry Potter and the Deathly Hallows" kommer ikke til å endre dette synspunktet.



- 2010 har også vært året hvor media har sluttet å snakke om "global oppvarming", og har nå gått over til å bable om "klimaendringer". Akkurat som om klimaendringer er unormalt eller unaturlig. Det at den nordlige halvkule de to siste årene har hatt de kaldeste vintrene siden andre verdenskrig kan ha noe med at man ikke lengre opprettholder myten om global oppvarming. Jeg gleder meg til den dagen venstresiden finner noe bedre å mase om enn "klimatrusselen", for eksempel de elendige kårene til verdens fattige, Norges bidrag til våpenindustrien, krigen i Irak (er ikke over, nei), krigen i Afghanistan, soyanæringens rasering av regnskogen (takk skal dere ha, veganere) 2 milliarder kvinner som daglig blir undertrykt, osv osv.



- På det personlige plan besøkte jeg Tobago, fikk installert trapp på hytten min, la på meg noen flere kilo, var med på Holmenkollstafetten, flyttet til egen leilighet i Oslo og fortsetter med å trives i jobben.



- Til slutt må jeg nevne at min farmor døde søndag 2. juledag 2010. Hun ble 86 år og sovnet stille inn etter et kort tids sykeleie. Min farmor, som jeg kalte Nammor, tente min interesse for kunst (hun var amatørmaler), hun var naboen min og en trygg havn de første 20 årene jeg bodde i barndomshjemmet mitt, var alltid snill mot meg og jeg kommer til å savne henne. Begravelsen finner sted neste onsdag.