tirsdag 16. juli 2013

Filmanmeldelse: World War Z (*spoiler alert*)

World War Z (jeg tipper tittelen skal uttales som 'World War Zee' slik at det ligner på 'World War Three') er visstnok basert på boken ved samme navn skrevet av Max Brooks, men det er lite fellestrekk ved filmen og boken bortsett fra navnet og at begge deler handler om menneskets kamp mot zombier. Der boken viste hvordan ulike nasjoner og folk sloss mot den samme fienden på forskjellig vis (og med ulik grad av hell) har filmen valgt å kjøre en lineær historiefortelling om den hvite vakre amerikanske mannen som redder hele verden helt på egen hånd. Der boken gikk svært dypt inn i materien og virkelig prøvde å lage et troverdig apokalyptisk scenario med tilhørende overlevelsesteknikk (Max Brooks skrev til og med en egen ‘Zombie Survival Guide’ som tilbehør til romanen) famler filmen helt på overflaten. 

Zombiene blir fremstilt som '28-days Later' zombier (raske, men hjernedøde) og fungerer utelukkende som en generisk fiende som Brad Pitt på mirakuløst vis alltid klarer å komme seg unna i siste liten. Filmen er såpass lat at i stedet for å vise hvordan Brad Pitt kommer seg ut av de ulike farlige situasjonene, ja så kutter man simpelthen til en ny scene hvor han er i sikkerhet. Ingen forklaring, bare movie magic. Et konkret eksempel: Brad og hans side-kick sitter tilsynelatende trygge på et passasjerfly på vei mot Wales. Alle aner fred og ingen fare inntil en zombie plutselig hopper ut av en av doene bakerst i flyet (hvorfor dette skjer 7-8 timer inn i flyturen og ikke umiddelbart etter take-off vites ikke). Så å si alle passasjerene blir deretter smittet. Det er kun Brad Pitt som er i stand til å holde zombier på avstand, alle andre er tydeligvis hjernedøde fjols som lar seg bite. Etter en kort kamp hvor passasjerene (selvfølgelig under ledelse av Brad) forsøker å holde zombiene på avstand ved å bygge en vegg av kofferter bryter zombiehordene igjennom og Brad befinner seg på bakken med en bølge av zombier over seg. Hvordan vil han komme seg ut av denne kinkige knipen? Det forblir et mysterium fordi der kutter filmen over i neste scene hvor han sitter trygt i setet sitt ved siden av side-kicken og slenger en granat bakover slik at zombiene blir sugd ut og flyet trygt kan styrte. 

Filmen er også spekket med gapende plotthull. Noen herlige eksempler: Israel har bygget en enorm mur rundt Jerusalem, men har tydeligvis glemt å plassere vakter eller kameraer på toppen for å sikre at zombiene ikke prøver å klatre over. De oppdager ikke at zombiene klarer å klatre over før de på andre siden av muren ser zombiene som faller over murkanten ned i folkehavet. Jerusalem er bedre bevoktet i dag enn det den muren er i filmen. Videre: Israel er omringet av en diger sikkerhetsmur og de har kamphelikoptre som flyr runder. Hvorfor skyter ikke kamphelikoptrene regelmessig zombiene på utsiden av veggen? Og hvorfor har de ikke mitraljøsetårn som regelmessig plaffer ned zombiene på utsiden slik at de (som de sier i filmen) ‘has less zombies to fight’? I stedet lar de zombiene komme i hopetall og bygge seg opp på utsiden uten noe som helst motstand. Som nevnt ovenfor er det visstnok en zombie som har gjemt seg på do på flyet. Der har zombien altså sittet i ro og mak i 7-8 timer før den bestemmer seg for å angripe. I filmen blir smitten fra zombier aktiv etter 11 sekunder (dette blir gjentatt flere ganger) ikke 7-8 timer og zombiene har det ikke med å leke gjemsel (de løper og biter og kaster seg mot enhver hindring som berserkere på amfetamin og fluesopp). Mot slutten av filmen er Brad Pitt isolert fra de øvrige menneskene på andre siden av et forskningskompleks. Han skal injisere seg med livsfarlige bakteriesykdommer for å bli 'usynlig for zombiene', men vet ikke hvilket glass han skal injisere seg fra (det er ikke alle det finnes en kur mot). Sekunder før denne scenen ringer en av forskerne ham for å fortelle hva koden til lageret han står i er. Hvorfor ringer han ikke opp igjen og spør «hey, hvilket jævla serum skal jeg injisere meg med?»? Dette er bare noen eksmpler på plotthull i dette makkverket av en film. 

Men det som trumfer både plotthull og avvik fra romanen filmen visstnok er basert på er kvinnesynet i filmen. Absolutt alle kvinner i denne filmen blir presentert som evneveike, livredde, dumme og totalt hjelpesløse sauehoder som kun overlever takket være den sterke, vakre, hvite mannen. Konen til Brad i filmen gjør ikke annet enn grine over at hun savner mannen sin og klarer til og med å nesten få ham drept ved å ringe ham på mobilen (selv om hun vet at han befinner seg midt i zombie-land med zombier som er tiltrukket av lyd). Døtrene til Brad er fullstendig avkoblede og klarer ikke annet enn å skrike og være i veien (forsovet korrekt gjengivelse av barn, så kanskje ikke så dumt akkurat det). Til og med en kvinnelig, israelsk kommandosoldat blir fremstilt som et ynkelig, hjelpeløst vesen som ikke kan annet enn å skyte vilt rundt seg samtidig som hun griner og klynker. Gjennom hele filmen er det utelukkende menn som er i stand til å gjøre noe som helst, kvinner er gjennomgående plassert som veggpryd. Jeg er ingen feminist og bryr meg vanligvis ikke nevneverdig meget om kjønnsroller på film, men jeg bryr meg om at film i hvert fall skal prøve å være noenlunde realistiske. Her er tre eksempler på hvordan kvinner kunne blitt presentert på en bedre måte i filmen:

- Konen til Brad kunne slåss imot beslutningen til kapteinen på skipet de er på om å sende dem i land kun 48 timer etter siste livstegn fra Brad. For eksempel kunne hun sagt ‘mobiltelefonen hans har kun en batteritid på 48 timer, det er nå 80 timer siden han dro ut; all sannsynlighet tilsier at han rett og slett ikke har mulighet til å ta kontakt. Vær så snill, utsett med å sende oss i land med 24 timer, dere skylder min mann såpass. I stedet holder hun munn og gjør gladelig det den store sterke mannen sier at hun må gjøre. 

- Den kvinnelige israelske soldaten kunne oppført seg som soldat og intelligent menneske i stedet for et lettere tilbakestående, klynkende barn. 

- Gitt personellet Brad møter i de forskjellige landene 30 % kvinneandel istedenfor 99 % menn. 

Hadde handlingen foregått i Afghanistan hvor kvinner er forvist til å være hjemme med barn og matlaging, ja da kunne kjønnsrollepresentasjonen i denne filmen vært godkjent hvis hovedpersonen var en afghansk mann. Men filmen har et konkret vestlig perspektiv, og da blir dette våset for dumt. 

Langt bedre enn filmen: 
 photo zsg_zps4766c328.jpg