Ny bolig

Jeg har nå flyttet inn i ny leilighet (min, bare min, MWAAHAHAHAHAH!) på Teisen i Oslo. Jeg brukte flyttebyrå, noe jeg er svært glad for at jeg gjorde siden det er latterlig mye saker og ting man skaffer seg gjennom et (snart) tredve år langt liv. Tunge ting. Som for eksempel 10 kasser med bøker og 3 kasser med DVDer.

Men nå er altså alt båret inn i den nye leiligheten, og jeg er ganske oppstemt. Jeg har ikke fått pakket ut så meget enda, men jeg måtte jo teste det viktiste først; fungerer internettet? Og som dere ser utifra det faktum at jeg skriver dette så er svaret et herlig og rungende "ja"!

Jeg kommer sikkert til å skrive mer etterhvert, ville bare komme med beskjeden om at jeg nå offisielt er blitt Oslo- borger. Legger også ved et flyfoto fra Google Earth:

Hvorfor hører Norge på Dag Solstad?

Dag Solstad (f.16 July 1941) er nok den forfatteren som i størst grad levendegjør de såkalte "68- erne". Den betegnelsen er en betegnelse på den generasjonen som var ungdom under de mange ungdomsopprørene i 1968, særlig eksemplifisert av opprørene (og forsøk på revolusjon) i Paris mai 1968.

De unge på denne tiden var selvfølgelig ikke alle av samme karakter som Dag Solstad (og hans kumpaner), faktisk var flertallet apolitiske eller sosial-demokratiske, men de venstre- ekstreme som Dag Solstad tilhørte var de mest vokale og de som lagde mest bråk. Ergo er det disse som har fått den tvilsomme æren av å bli det mest kjente kjennetegnet på ungdom i denne perioden. Dag Solstad ga ut sin første bok, Irr! Grønt!, i 1969 og denne ble raskt anerkjent som en av de mest sentrale i den nordiske 60- talls modernismen. Boken var dog ikke spesielt politisk, men dette endret seg raskt ved Solstads utgivelse av Arild Asnes i 1970. Denne boken er for nærmest en revolusjonserklæring å regne, Solstad selv hevder boken er ment å forandre folk politisk (jfr. NRK- intervju i 1970) og handler om en ung venstre- ekstrem som føler ekstrem frustrasjon ved dette å leve i et fritt land hvor sosialistisk opprør er vanskelig.

Dag Solstad var en av Arbeidernes kommunistiske parti- (marxist-leninistene) sine tidligste medlemmer, og hyllet både regimene til Pol Pot og Mao Tse- tung uten å anerkjenne de ekstreme grusomheter og folkemord begge disse regimene stod for. Han har siden gått vekk fra å kalle seg kommunist, men har aldri tatt avstand fra denne støtten selv om det er et ugjendrivelig faktum at hans og hans partifellers støtte bidro til å gi både Pol Pot og Mao internasjonal legitimitet; noe som igjen indirekte har bidratt til millioner av menneskers død og ekstreme lidelse. Solstad forsøkte med romanen Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land (1982) å vise at han ikke lengre var kommunist, men siden boken er en ren humoristisk og lettere satirisk beskrivelse av hans AKP-(ml) periode kan den overhodet ikke regnes som noen unnskyldning. Snarere er den et feigt forsøk på å fraskrive seg ansvar og å latterliggjøre noe som i stedet bør fordømmes.

I dag er Dag Solstad kanskje den forfatteren som blir mest hyllet og (av alle ting) respektert i norsk presse og av den intellektuelle (såkalte) elite, noe som for meg virker absurd. Bøkene hans har vunnet flerfoldige litterære priser, inkludert Brage- prisen og Nordisk råds litteraturpris. Vanligvis ville jeg ikke brydd meg noe videre om dette, men etter å ha sett Human Rights Service sin video om hvordan de ble nektet å filme Solstads foredrag om ytringsfrihet (her snakker vi sannelig om paradoks) av Solstad selv; samt det faktum at Solstads nevnte foredrag handler om hvordan han ønsker å innskrenke ytringsfriheten så skjønner jeg virkelig ikke hvorfor denne mannen til stadighet blir tatt "inn i varmen".

Det er innlysende at Solstad fremdeles har en anti-liberal agenda, hvor meningsytring og frihet kun skal gjelde for de som følger Solstads egen politiske overbevisning, eventuelt de som er tilhengere eller medlemmer av fremmede kulturer slik som Islam.

På godt nynorsk hevder jeg derfor følgende:


Fuck Dag Solstad.

Crapea

Dette blir et lite innlegg om Ikea. En liten klagesang fra en sliten mann som snart skal flytte, om dere vil.

For om lag et år siden var jeg dritings etter en lang (lang) natt på byen og når jeg kom hjem klarte jeg å falle på badet. Jeg var som sagt dritings, og når man er så full som jeg var så blir man svimmel og ens koordineringsevner levner meget at begjære. Så jeg falt, og det eneste jeg fikk tak i for å holde meg fast i var mitt dusjforheng. Dusjforhenget hang i en svært spinkel dusj-stang, og sistnevnte ble naturlig nok revet ned. Siden da har jeg ikke hatt dusjforheng, men i morgen kommer min huseier med en potensiell ny leieboer (jeg flytter ut om 8 dager) og for å unngå trekk i depositum måtte jeg derfor gå til innkjøp av nytt dusjforheng m/ dusj-stang.

Hvilket bringer historien til Ikea. Ikea er de eneste som har dette, så jeg måtte traske bort dit etter jobb i dag. Ikea har (stort sett) gode kvalitetsvarer, de er latterlig billig og det er aldri spesielt langt til nærmeste Ikea (sammenlignet med, for eksempel, nærmeste Bolia/Bohus/Skeidar/etc). For å veie opp disse tilsynelatende ekstremt markedsvinnende kvaliteter har Ikea funnet ut at de skal sørge for at hvert besøk på Ikea etser opp en betydelig del av din mentale helse. Jeg starter altså marerittet ved å vandre inn hovedinngangen og opp til møbelavdelingen (hvor det store fine "finn frem" skiltet sa at "baderomsavdelingen" befant seg). Der må jeg vandre igjennom alle møbelavdelingene Ikea har å vise til, inkludert barnerommet, før jeg kommer frem til et bitte lite område som de kaller "baderom". Der er det en hyggelig ung mann som forteller meg at dusjforheng og dusj-stang er i 1. etasje i "tekstilavdelingen". Det var moro. Etter en ny polferd for å finne frem til trappen ned til 1. etasje (jeg måtte gå igjennom en enorm restaurant for å komme frem til den) måtte jeg nå igjennom hele Ikeas "tilbehør" seksjon. Den er enorm, og har alt fra grytekluter til potteplanter. Etter meget med leting finner jeg endelig frem til dusjforhenget m/dusj-stang.

Jeg skynder meg videre for å finne frem til "kassen", noe som også er svært vanskelig siden jeg må igjennom hele varelageret først. Mens jeg vandrer leser jeg på pakningen. Der står det: "skruer medfølger ikke pakningen, hør med din lokale spesialist for å finne ut hvilke skruer som er de korrekte". Jeg spør nærmeste ansatte, og han svarer høflig at han ikke aner noe som helst om skruer. Men de har en seksjon ved siden av kassen hvor man kan kjøpe et skruesett for 78kr.

Jeg klarer å finne dette, betaler og kommer meg hjem. Jeg henger opp faenskapet og ingen av skruene passer (selvfølgelig), men jeg fant to som passer nesten.

Forhåpentligvis legger ikke huseier for godt merke til det skjeve dusjforhenget, for jeg setter ikke min fot på Ikeas gulv igjen med mindre jeg får (godt) betalt for det.

X- Factor

Jeg hater X- factor. Vanligvis hadde jeg bare gitt faen og ikke sett på faenskapen, men problemet er at alle norske aviser bruker X- factor som om det skulle vært nyheter. Det er ikke nyheter.

Men jeg tenkte å skrive én ting: "Mo" (jada, han heter Muhammed) fra X- factor er homo. Jeg syntes det er utrolig hyggelig at en fyr fra en muslimsk familie fra Somalia faktisk gjør det godt som super-camp homofil på TV. Det jeg har større problemer med er at han, stakkars, prøver å late som om han ikke vil røpe sin legning. "Mo", her er et tips hvis du ikke vil røpe din homofile legning: Ikke still opp på riksdekkende TV slik:



Forøvrig mener jeg at X-factor er det moderne Circus og at Folket burde gjort opprør mot denne faenskapen for lenge siden.

Dagbok for en onsdag i november