De unge på denne tiden var selvfølgelig ikke alle av samme karakter som Dag Solstad (og hans kumpaner), faktisk var flertallet apolitiske eller sosial-demokratiske, men de venstre- ekstreme som Dag Solstad tilhørte var de mest vokale og de som lagde mest bråk. Ergo er det disse som har fått den tvilsomme æren av å bli det mest kjente kjennetegnet på ungdom i denne perioden. Dag Solstad ga ut sin første bok, Irr! Grønt!, i 1969 og denne ble raskt anerkjent som en av de mest sentrale i den nordiske 60- talls modernismen. Boken var dog ikke spesielt politisk, men dette endret seg raskt ved Solstads utgivelse av Arild Asnes i 1970. Denne boken er for nærmest en revolusjonserklæring å regne, Solstad selv hevder boken er ment å forandre folk politisk (jfr. NRK- intervju i 1970) og handler om en ung venstre- ekstrem som føler ekstrem frustrasjon ved dette å leve i et fritt land hvor sosialistisk opprør er vanskelig.
Dag Solstad var en av Arbeidernes kommunistiske parti- (marxist-leninistene) sine tidligste medlemmer, og hyllet både regimene til Pol Pot og Mao Tse- tung uten å anerkjenne de ekstreme grusomheter og folkemord begge disse regimene stod for. Han har siden gått vekk fra å kalle seg kommunist, men har aldri tatt avstand fra denne støtten selv om det er et ugjendrivelig faktum at hans og hans partifellers støtte bidro til å gi både Pol Pot og Mao internasjonal legitimitet; noe som igjen indirekte har bidratt til millioner av menneskers død og ekstreme lidelse. Solstad forsøkte med romanen Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land (1982) å vise at han ikke lengre var kommunist, men siden boken er en ren humoristisk og lettere satirisk beskrivelse av hans AKP-(ml) periode kan den overhodet ikke regnes som noen unnskyldning. Snarere er den et feigt forsøk på å fraskrive seg ansvar og å latterliggjøre noe som i stedet bør fordømmes.
I dag er Dag Solstad kanskje den forfatteren som blir mest hyllet og (av alle ting) respektert i norsk presse og av den intellektuelle (såkalte) elite, noe som for meg virker absurd. Bøkene hans har vunnet flerfoldige litterære priser, inkludert Brage- prisen og Nordisk råds litteraturpris. Vanligvis ville jeg ikke brydd meg noe videre om dette, men etter å ha sett Human Rights Service sin video om hvordan de ble nektet å filme Solstads foredrag om ytringsfrihet (her snakker vi sannelig om paradoks) av Solstad selv; samt det faktum at Solstads nevnte foredrag handler om hvordan han ønsker å innskrenke ytringsfriheten så skjønner jeg virkelig ikke hvorfor denne mannen til stadighet blir tatt "inn i varmen".
Det er innlysende at Solstad fremdeles har en anti-liberal agenda, hvor meningsytring og frihet kun skal gjelde for de som følger Solstads egen politiske overbevisning, eventuelt de som er tilhengere eller medlemmer av fremmede kulturer slik som Islam.
På godt nynorsk hevder jeg derfor følgende:
Fuck Dag Solstad.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar