fredag 31. desember 2010

2010

Takk for det gamle! Klokken 24:00 i natt kan vi ønske hverandre godt nytt år, jeg blir 30 år og den vestlige verden teller totusenogelleve år siden vi begynte vår tidsregning (noen hevder Jesus Kristus ble født da, men det hersker det stor usikkerhet rundt).

I den anledning ønsker jeg å oppsummere året som har gått med noen høydepunkt verdt å merke seg.

- Først og fremst må jeg trekke frem Eyafjällajökulls utbrudd som varte fra julen 2009 til godt ute i mai 2010. Sjelden har den moderne verden blitt tatt så på sengen av et naturfenomen. Flyplasser jorden rundt stengte alle flyvninger, forsinkelser herjet, katastrofeteorier florerte, aksjeprisen på shipping gikk til værs og folk ønsket seg tilbake til dampskibenes tid da man kunne krysse atlanteren uten frykt for å bli askefast.

Eyafjallajokull eruption may 2010

- Musikalsk sett så Norge metal- bandet Kvelertak sette sine vikingføtter på den offentlige scene og norsk rock kommer ikke til å være den samme siden. Deres debutalbum "Kvelertak" røsker hjerterøttene ut av kroppen via testiklene/eggstokkene dine og har sin egen lille vikingtokt mens alt du kan gjøre er å headbange i frenetisk glede over at noen endelig tør å lage rock'n'roll i dette landet.

Kvelertak at Folken

- Jordskjelvkatastrofen på Haiti var større, mer grusom og langt mer destruktiv enn den tidligere kjendisen Tsunamien i Sør-øst Asia. Men fordi ingen hvite mennesker var berørt var nyhetsdekningen sporadisk og preget av holdningen "jaja, vi må vel rapportere om dette, men vi har ikke lyst". Men for de som faktisk besøkte Haiti var scenene som utspilte seg der noe de aldri hadde sett utenfor en kinosal. Anarki, hav av lik, rykter om kannibalisme og utpreget sabotasje av vestlige hjelpemannskapers arbeid var normen snarere enn unntaket. Situasjonen på Haiti er langt fra stabil, men fordi det ikke lengre er "nyheter", og fordi det kun angår svarte, hører vi ikke lengre noe om hva som skjer der nede.

Haiti Earthquake

- Julian Assange, Wikileaks- grunnlegger og internasjonal provokatør lekket amerikanske militærhemmeligheter til verden og helt tilfeldigvis ble han arrestert for mistanke om voldtekt like etterpå. De som tror Assange er skyldig er håpløst naïve og, ja, de som tror han er utsatt for en vassekte konspirasjon har helt rett (for en gangs skyld). Forøvrig mener jeg at praksisen med å lekke militærhemmeligheter kun kan forsvares hvis nevnte hemmeligheter viser at nasjonen berørt har brutt nasjonalt og/eller internasjonalt regelverk. Wikileaks avsløringene avslørte langt mer enn dette, de avslørte vestlig militærstrategi og troppeforflytninger; og dette setter faktisk soldaters liv i fare. For dette bør Assange arresteres, men påstanden om voldtekt, eller "sex uten kondom" som tiltalen er blitt redusert til, er grunnløs og en skamplett på såvel svensk som britisk rettsvesen.

wikileaks
 
- Filmåret 2010 var begredelig, men noen høydepunkter var det. Som nevnt i en tidligere post mener jeg at årets film uten sidestykke er "Up in the Air", og del 1 av "Harry Potter and the Deathly Hallows" kommer ikke til å endre dette synspunktet.

George Clooney in Up in the Air

- 2010 har også vært året hvor media har sluttet å snakke om "global oppvarming", og har nå gått over til å bable om "klimaendringer". Akkurat som om klimaendringer er unormalt eller unaturlig. Det at den nordlige halvkule de to siste årene har hatt de kaldeste vintrene siden andre verdenskrig kan ha noe med at man ikke lengre opprettholder myten om global oppvarming. Jeg gleder meg til den dagen venstresiden finner noe bedre å mase om enn "klimatrusselen", for eksempel de elendige kårene til verdens fattige, Norges bidrag til våpenindustrien, krigen i Irak (er ikke over, nei), krigen i Afghanistan, soyanæringens rasering av regnskogen (takk skal dere ha, veganere) 2 milliarder kvinner som daglig blir undertrykt, osv osv.

Climategate

- På det personlige plan besøkte jeg Tobago, fikk installert trapp på hytten min, la på meg noen flere kilo, var med på Holmenkollstafetten, flyttet til egen leilighet i Oslo og fortsetter med å trives i jobben.

Englishman's Bay and Me

- Til slutt må jeg nevne at min farmor døde søndag 2. juledag 2010. Hun ble 86 år og sovnet stille inn etter et kort tids sykeleie. Min farmor, som jeg kalte Nammor, tente min interesse for kunst (hun var amatørmaler), hun var naboen min og en trygg havn de første 20 årene jeg bodde i barndomshjemmet mitt, var alltid snill mot meg og jeg kommer til å savne henne. Begravelsen finner sted neste onsdag.

White Calla Lily / calla / lily / calla lily / IMGP2693

torsdag 23. desember 2010

Lille julaften er listetid

I morgen er det julaften og jeg kommer sannsynligvis ikke til å oppdatere denne bloggen på noen dager (ikke at det er noe nytt akkurat). I 2010 ble det ikke satt opp særlig mange virkelig bra filmer, hverken norske eller internasjonale. Jeg har selvfølgelig sett mange svært bra filmer i 2010, men disse ble gjerne lansert i 2009 eller tidligere. Men uansett, lister er noe alle synes er moro, så her er Thomas' topp 5 liste over beste filmer som var på kino i Norge 2010:

5: Crazy Heart (premiere 26. februar)

Crazy Heart, med Jeff Bridges i hovedrollen, er en herlig film. Den minner kanskje litt vel meget om Walk the Line, særlig fordi det handler om en musiker med alkoholproblemer som sliter med å få kvinnen i sitt liv. Likevel er den original nok til å stå godt på egne ben. Filmens protagonist er en falmet country (ikke western, nei) stjerne kalt Bad som for tiden bruker livet sitt til å reise rundt på små barer og spille gamle slagere med innleide musikere som band. Han drikker, han sover, han er gretten og lei. Filmen viser mange av konsertene Bad holder rundt omkring i midtvesten, og de er enormt bra. Jeff Bridges er, på samme måte som Joaquin Pheonix en svært talentfull sanger og det gir filmen merverdi. Selve plottet er, selv om det som sagt bærer preg av litt gjenbruk, godt og man får genuin sympati for sangeren Bad og hans livssituasjon. Filmen har også en svært god og realistisk slutt, og det er alltid et stort pluss for meg når regissører velger å ikke avslutte med den klassiske "Hollywood- ending" de så altfor ofte gjør.

4: Inception (premiere 23. juli)

Inception er uten tvil 2010s mest hypede film. Dette er filmen som skulle revolusjonere måten å tenke historiefortelling på, og det var ikke måte på hvor komplekst og grenseløst filosofisk plottet og dramaet skulle bli. Skuespillerprestasjonene var visstnok grenseløst geniale, regi var feilfri osv. Jeg så filmen rett etter premieren, og kan ikke ærlig si at den svarte til det jeg ble lovet av et tilnærmet samlet kritikerkor. Men filmen er god, for all del. Jeg valgte raskt å ikke legge for meget vekt på den mengde med kvasifilosofisk vås som vi i publikum ble servert på rekke og rad. Hvis man kan ørlite grann om filosofisk teori blir det tullet man får servert i Inception raskt bare en kilde til irritasjon. Det som jeg i stedet valgte å fokusere på, og som gjorde at filmen havner på min topp 5 liste, er regien og det selve filmingen. Regien, altså handlingen og hvordan dette er gjennomført filmatisk, er knallsterk. Filmen er ganske lang, men man føler aldri at det blir langdrygt og man interesserer seg genuint for hva som skal skje i neste scene. Selve filmen er nærmest for et kunstverk å regne visuelt sett, særlig er scenen "dypest i underbevisstheten" (eller "på det dypeste drømmeplanet" eller hva de nå bablet om) ganske spektakulær. Jeg synes filmen raskt kunne blitt et lite mesterverk hvis regissøren i stedet for å fokusere så sterkt på det kvasifilosofiske heller la mer vekt på hvordan "inception" teknikken fungerte. Hvordan, helt konkret, bygde de labyrinter i folks underbevissthet? I filmen får vi se en slange koblet til en arm og vage referanser til arkitektur og kreativitet. Men dette er ikke noe man kan sette tennene i, og hadde de gjort litt mer ut av disse aspektene ved filmen hadde den havnet lengre opp på min liste.
3: Kick- Ass (premiere i Norge 9. april)

Den beste superheltfilmen noensinne heter ikke Batman Begins eller The Dark Knight, nei. Den beste superheltfilmen noensinne heter Kick-Ass og den er rimelig kick-ass. Alle, og da mener jeg alle, karakterene i filmen er sinnsykt engasjerende, morsomme og svært godt spilt. Nicolas Cave gjør en formidabel innsats som Big Daddy og hans datter Hit-Girl (Chloe Moretz) er den kuleste kvinnelige karakteren jeg noengang har sett i en film. Chloe Moretz var bare 12 år når filmen ble laget, men likevel spiller hun skjorta av filmens minst interessante karakter nemlig Kick-Ass selv. Misforstå meg rett, Kick-Ass karakteren er bra og interessant, men jeg klarer aldri helt å få noe særlig sympati for skuespillere med "perfekt" kropp som man har gitt briller; og så skal man liksom tro at de er klassens mobbeoffer. Aaron Johnson har six- pack, blondt hår og har et generelt "chiseled" utseende. Man kan gi ham verdens styggeste briller, men han ser likevel ut som en modell fra GQ. Hvorfor har Hollywodd så fobi mot å plassere mennesker med mer normalt utseende i ledende roller? Vi vet jo at det ikke gjør filmen dårligere, og gjør heller ikke nødvendigvis noe med salgstallene. Bare se på samtlige av Cohen brødrenes filmer; der er skuespillerne nesten alltid "awkward- looking", feite, skallete eller lignende. I No Country for Old Men hadde sjefsskurken en hårsveis fra helvete og en nese så stor som Niagara- fossen; likevel solgte filmen som hakket møkk og fikk Oscar.

2: Valhalla Rising (premiere i Norge 19. mars)

Dette er en film som knapt var å se på kino før den ble tatt av plakaten. Mads Mikkelsen, kanskje mest kjent fra filmen Casino Royale (nest siste James Bond filmen) spiller her en stum slåsskjempe med ett øye. Karakteren kalles bare for One-eye (enøye) og er uovervinnelig i holmgang/tvekamp. Filmen har et sakte tempo og dveler ofte ved den nydelige naturen på Grønland (der filmen finner sted), og regissøren har tydeligvis tatt meget lærdom fra Sergio Leone og det er mange scener hvor kameraet har ekstremt nærbilde av karakterenes ansikter, og dette er gjort svært bra. Hvis man skal utsette noe så er det mangelen på historie. Det er tydelig at regissøren har forsøkt å lage en Arthaus film hvor det symbolske og det visuelle skal være det sentrale, men jeg hadde likevel satt pris på litt mer detaljer. Slik filmen er blitt så er det vanskelig å få noe særlig sympati med noen av karakterene, selv om man naturligvis heier på den enøyde trellen på sin vei mot undergangen. For eksempel er det en del drømmesekvenser i filmen som jeg mener ikke passer inn i filmens ellers høyst spartanske og nøysomme uttrykk, og siden heller ikke disse er forklart på noen som helst måte mister filmen litt av sin verdi og når derfor ikke helt opp.

1: Up in the Air (premiere i Norge 15. januar)
Årets film for meg, selv om den hadde premiere i USA i 2009, er og blir Up in the Air. Dette skyldes i stor grad det faktum at jeg selv jobbet som reisende handelsmann (selger) i nærmere tre år og finner derfor stor glede i å se hvordan Hollywood portretterer livet til en ensom handelsreisende. George Clooney er nærmest perfekt i rollen som Ryan Bingham; mannen som har reist så meget med det samme flyselskapet at han får navnet sitt på et av flyene deres. Filmen foregår stort sett enten på bar, på en eller annen flyplass, på kontoret eller på fest. Det er svært lite landskapsfilming og svært meget med dialog. Dette er noe av det vanskeligste en kan gjøre. Det å se på mennesker snakke sammen blir kjedelig veldig raskt, men jeg kjedet meg ikke ett sekund under hele filmen. Det at filmen overrasker nesten hele tiden, at den overhodet ikke følger et klisjéfyllt handlingsforløp (særlig slutten er god) og at skuespillerprestasjonene er så gjennomført solide gjør at denne filmen når helt opp.



Hva er din topp 5 liste for 2010?

mandag 20. desember 2010

søndag 5. desember 2010

5 filmer jeg gleder meg til å se

5: Battle: Los Angeles

Det er foreløpig kun en teaser ute, men den virker som en svært morsom Science-Fiction film. Handlingen er kort fortalt dette: Los Angeles + sinte aliens = action og moro.

4: Carlos: The Jackal

Jeg er fryktelig fascinert av seriekriminelle. Det er fantastisk interessant å lære om hva som får disse galningene til å gjøre det de gjør, igjen og igjen. "Sjakalen" er en terrorist som opererte på 1970 og 1980- tallet og han sitter i dag i fengsel i Frankrike. Han drepte mange mennesker, planla og gjennomførte mangfoldige terroristaksjoner. En skikkelig drittsekk altså, og jeg vil se spillefilmen om hans liv.

3: Secretariat

John Malkovich som hissig heste- agent (vet ikke den korrekte termen for jobben hans i denne filmen) virker dritfett. Men så er jo alltid John Malkovich dritfet. 

2: Cowboys and aliens

Jeg liker western filmer og jeg liker science fiction filmer. Hvordan kan dette blir dritt? Forøvrig spiller Daniel Craig (James Bond, ja) hovedrollen.

1: Cool It

Jeg er en av dem som ikke kjøper hele "global oppvarming" hysteriet. Jeg er for miljøvern, men slik klimabevegelsen har blitt kuppet av sosialister som kun ønsker å kutte folks forbruk til fordel for en annen (hippie) livsstil byr meg imot. Miljøvern handler om å ikke hogge ned regnskogen, det handler om å ta vare på utrydningstruede dyr, det handler om å ikke dumpe gift i elvene våre, det handler om å ta vare på nasjonalparkene våre. Det handler ikke om å utelukkende fokusere på å kutte CO2 utslipp. Fordi, guess what, CO2 er ikke farlig. Og Cool It er en film som viser befolkningen hva sannheten faktisk er.

Cubehead revisited (copyright me):
Photobucket