onsdag 17. august 2011

Blogging schmlogging

Blogging er egentlig jævlig teit. Web log. Weblog. Wlog. Blog. Blogg er et sted hvor herr og fru Hvermannsen spyr ut sitt makkverk til irritasjon og trivia for andre vanlige mennesker som heller ikke vet hva faen de skal gjøre med tiden sin. Som de sier på NRKs Trygdekontoret: Hele, jævla Norge har blitt junkies. Husmordop kaller man de asosiale mediene Fjesboken, Kvitrer og de ulike Blogg-tjenestene. Siden jeg ikke er husmor, jeg er ikke engang kvinne, er mine innlegg en kilde til stadig ydmykelse. En utlevering av mine egne og sannsynligvis mest talentløse sider, skamløst presentert til hele verden. Ikke en sjelden gang i fylla, nei, hver eneste jævla dag. Enten på Fjesboken, her eller dustete drittkorn på Kvitrer. Hvorfor gidder jeg? En grenseløs trang til å lage noe, skape noe, i dette teknokratiske, helautomatiske alt-er-greit samfunnet; dét tror jeg ligger til grunn. Som vi vet kreves det ikke at man skaper noe som helst i dag. Maten kjøper man, møbler kjøper man, på jobb taster man på datamaskiner eller kasseapparat, kjærester møter man ved å taste på datamaskinen og bøker er 100 % unødvendig. De stokk dumme overlever like fint som de normale i det sosialdemokratiske greit-landet Norge. De geniale flytter til utlandet.

Så da, i vår grenseløse frustrasjon og trang til å vise at vi er unike diamanter som bare trenger litt finpuss, skriver vi våset vårt på dusteforumer, fjesbøker og blogger. Se på meg! Skriker vi. Fy faen så duste vi er. Og så utrolig teit jeg er som påpeker det mens jeg skriver på bloggen min. Og ja, jeg er fullstendig klar over at det å klage over seg selv og hvor teit man er; det er jævlig lite originalt og er jo som en folkesport å regne her til lands. Men man kommer ikke unna. Man har valget. Sitte hjemme som en tragisk episode fra finsk fjernsynsteater mens man drikker dårlig vodka i underbuksen eller sitte hjemme som en stygg utgave av amerikanske TV- serier mens man taster høyst klisjéfyllte fraser langt inn i de asosiale media i et desperat håp om at noen anerkjenner ens eksistens ved å slenge over et smilefjes. Eller så kan man jo prøve å komme seg ut, trene, bli pen, skaffe seg kone, barn, stakittgjerde og Volvo. Og så kan man opprette en "pappablogg" eller "mammablogg" og begynne på nytt.

Photobucket

tirsdag 9. august 2011

Island 2011

Jeg er tilbake fra et flott 10- dagers opphold på Island og skal på jobb i overimorgen. Formålet med turen til Island var ørretfiske, men dessverre fikk jeg mindre fisk enn jeg hadde håpet. Men jeg fikk da likevel langt mer enn det man kan forvente å få i Norge og den største fisken jeg fikk veide 2,5 kg. Dette var min 15. tur til sagaøyen og jeg kommer aldri over hvor vill og vakker naturen er der. Hele landet er dekket av størknet lava og aske etter massive vulkanutbrudd og i området vi fisker var det et veritabelt inferno for bare drøye 500 år siden. Oppholdet varte fra fredag 29. juli til søndag 7. august, hvorav jeg fisket fra ca 11 om morgenen til 11 om kvelden (med middagspause på to timer i midten) 7 fulle dager. Lørdag reiste vi tilbake til sivilisasjonen og en av mine reisekamerater og jeg brukte anledningen til å feste. Islendinger er svært like nordmenn og som oss elsker de en god fest. Tilfeldigvis var det en sommerfestival i byen vi overnattet i (Selfoss) og jeg ble alvorlig dritings. Siste jeg husker er at jeg bryter håndbak med masse svære islendinger. Her er noen bilder:

Sprengisandur er Europas største (og eneste?) ørken og består av svart askesand som strekker seg over et enormt område i det sentrale Island.

Ash desert of Sprengisandur

Veiene i området vi fisker i er ikke stort mer enn grusspor som en plog har skrapet ut.

Vei i Vedivötn

Været på Island er mye kjøligere enn i Norge og i området vi var i skiftet været omtrent hvert 10. minutt. Himmelen skiftet utseende hele tiden, noe som ga mulighet til noen interessante motiver.

Skyer over Litlisjór

Sky over Litlisjór

Formålet med turen var som sagt fiske og dette er utstyret jeg fisket med. En Daiwa snelle og en Lawson 11 fots stang.

Snelle

Hvis fiskelaget (bestående av min far, hans kamerat Arve med sønn og meg) hadde vært heldige og fått fisk returnerte vi hver kveld til et rensebord hvor vi sløyet fisken.

Rensebordet

De fjellene som er i området er nesten totalt dekket med aske, men man kan se den gamle steinen stikke frem øverst. Dette fjellet tror jeg kalles "Skalafell", en av de høyeste toppene i området.

Skalafell

Måten vi fisker på er at vi kaster ut agn så langt vi kan på ulike steder ved ulike vann, setter fra oss stengene og venter på at det skal bite på fisk. Dette høres kanskje ut som latmannsfiske, men man må huske på at vi fisker oppimot 10 timer om dagen, syv dager i strekk. Jeg prøver som oftest å fiske aktivt med spinner noen timer, men man får ikke noe særlig mer fisk på den måten. Man må også huske på at det mens vi var der var en snittemperatur på 9 grader med bitende kald vind fra norskehavet rett mot oss. Det å stå ute i vannet (med vadere) over lengre tid blir veldig fort veldig, veldig kaldt.

Bilen og stenger ute

Selve leirområdet vi bor i består av noen få hytter, rensebordet og steder hvor folk kan sette opp telt eller campingvogn. Området har vært fangstplass i svært lang tid og man kan se spor etter fangsthytter som ser ut som de er oppimot 100 år gamle.

Camp Veidivötn

Hytten vi har bodd i de siste årene heter Lindarhvammur (uttales Lindarkvammur) og består av ett rom med sengeplass til 4 (de hevder det er plass til 6, men I call bullshit), gang og et bitte lite bad (servant og do). Med andre ord svært spartant, men hundre tusen ganger bedre enn å sove i telt.

Lindarhvammur

Laget fikk i år to fisk som var omtrent nøyaktig like store. Jeg mener å huske begge veide omtrent 3,7 kg. Dette er den største av dem som min far fikk i Onefndavatn.

3,7 kg

Agnet vi bruker er ørretrogn. Det fisker godt ettersom ørret er kannibalistisk, særlig de større fiskene. Vi fisker også med sild, makrell og mark. Dette er agnboksen vår.

Agnboks

Jeg ser umåtelig sexy ut i vadere, lue og myggnett.

Thomas

På vei hjem fra området vi fisker i kjører vi forbi Hekla; Islands høyeste fjell og mest aktive vulkan. Det er sjelden man ser toppen av fjellet, så jeg måtte knipse et bilde når vi først var heldige og så henne uten skydekke. Ca midt på fjellet ser man et lite hakk; dette er det største av flere kratere på Heklas topp.

Mount Hekla

Jeg anbefaler alle å besøke Island. Islendinger er svært trivelige folk, naturen er flott og det er masse å finne på. Prisnivået er også svært lavt for tiden ettersom den norske kronen er sterk og den islandske kronen svært svak.