Blogging schmlogging

Blogging er egentlig jævlig teit. Web log. Weblog. Wlog. Blog. Blogg er et sted hvor herr og fru Hvermannsen spyr ut sitt makkverk til irritasjon og trivia for andre vanlige mennesker som heller ikke vet hva faen de skal gjøre med tiden sin. Som de sier på NRKs Trygdekontoret: Hele, jævla Norge har blitt junkies. Husmordop kaller man de asosiale mediene Fjesboken, Kvitrer og de ulike Blogg-tjenestene. Siden jeg ikke er husmor, jeg er ikke engang kvinne, er mine innlegg en kilde til stadig ydmykelse. En utlevering av mine egne og sannsynligvis mest talentløse sider, skamløst presentert til hele verden. Ikke en sjelden gang i fylla, nei, hver eneste jævla dag. Enten på Fjesboken, her eller dustete drittkorn på Kvitrer. Hvorfor gidder jeg? En grenseløs trang til å lage noe, skape noe, i dette teknokratiske, helautomatiske alt-er-greit samfunnet; dét tror jeg ligger til grunn. Som vi vet kreves det ikke at man skaper noe som helst i dag. Maten kjøper man, møbler kjøper man, på jobb taster man på datamaskiner eller kasseapparat, kjærester møter man ved å taste på datamaskinen og bøker er 100 % unødvendig. De stokk dumme overlever like fint som de normale i det sosialdemokratiske greit-landet Norge. De geniale flytter til utlandet.

Så da, i vår grenseløse frustrasjon og trang til å vise at vi er unike diamanter som bare trenger litt finpuss, skriver vi våset vårt på dusteforumer, fjesbøker og blogger. Se på meg! Skriker vi. Fy faen så duste vi er. Og så utrolig teit jeg er som påpeker det mens jeg skriver på bloggen min. Og ja, jeg er fullstendig klar over at det å klage over seg selv og hvor teit man er; det er jævlig lite originalt og er jo som en folkesport å regne her til lands. Men man kommer ikke unna. Man har valget. Sitte hjemme som en tragisk episode fra finsk fjernsynsteater mens man drikker dårlig vodka i underbuksen eller sitte hjemme som en stygg utgave av amerikanske TV- serier mens man taster høyst klisjéfyllte fraser langt inn i de asosiale media i et desperat håp om at noen anerkjenner ens eksistens ved å slenge over et smilefjes. Eller så kan man jo prøve å komme seg ut, trene, bli pen, skaffe seg kone, barn, stakittgjerde og Volvo. Og så kan man opprette en "pappablogg" eller "mammablogg" og begynne på nytt.