tirsdag 26. oktober 2010

Populærkultur: En anmeldelse av Fallout: New Vegas

Som det står i beskrivelsen av denne bloggen ønsker jeg å ha et variert og dagsaktuelt innhold (for et kresent publikum). Siden de siste essayene har vært av en relativt tørr og faglig karakter ønsker jeg i dag å tilby en anmeldelse av et TV-spill, nemlig Fallout: New Vegas.

For de av dere som er kjent med Fallout serien så byr spillet på mer av det samme vi så i Fallout 3, dog denne gangen satt til Nevada i steden for Washington D.C. For de av dere som ikke er kjent med Fallout serien så kan jeg kort oppsummere:

Fallout spillene handler om et post-apokalyptisk USA om lag 200 år inn i fremtiden. Verden er i ruiner etter en atomkrig mellom (tror man, det er så lenge siden "Den store krigen" at få husker detaljene) Kina og USA og kun et fåtall av menneskene overlevde. De som overlevde deler seg gjerne inn i tre store grupperinger: De som bodde langt unna de områdene som ble bombet (Nevada er ett av disse), de som hadde kjøpt seg plass i en av Vault-Tec sine bombesikre "velv" (vaults) og som nå har blitt sluppet ut i (forholdsvis) frisk luft; og til slutt de som overlevde atomkrigen med store misdannelser og mutasjoner (Ghouls). I tillegg til disse finnes det er myriade av muterte dyr og monstre. Disse er enten resultat av radioaktivt genererte mutasjoner eller mislykkede vitenskapelige forsøk gjort av Hærens forskere i krigens spede begynnelse. I Fallout 3 spiller man en "vault-dweller", altså en som har sluppet ut av en av de bombesikre velvene; i Fallout: New Vegas får man ikke vite bakgrunnen til karakteren, og man starter spillet levende begravet i motsetning til inne i et bombesikkert velv.

Så til saken: Fallout: New Vegas (FNV) er, som Fallout 3 (F3) et såkalt "sandkassespill" hvor man har fullstendig frihet til å gjøre oppdrag i den rekkefølgen man ønsker, utforske hele landskapet så meget man vil og det er altså nok et First Person Shooter Role Playing Game (FPS-RPG). Karakteren man spiller kan man skreddersy slik man ønsker, både karakterens kjønn, utseende, evner og personlighet velger spilleren selv ved oppstart. Utover i spillet vil man få mulighet til å utvikle sin karakter gjennom å drepe fiender og utføre oppdrag for ulike grupperinger og personer. Kort sagt er slike spill den type spill jeg liker best å spille, i stor grad på bakgrunn av den friheten man som spiller blir tildelt og i stor grad fordi rollespill tilbyr svært engasjerende spilling. F3 gjorde jobben bedre enn noe spill tidligere hadde klart, og med over 100 timer spilletid var F3 det beste spillet jeg noen gang hadde spilt. De av dere som kjenner meg vet at jeg spiller til øynene blør, og jeg er svært kresen når det gjelder TV- og dataspill.

Forventningene mine til FNV var derfor skyhøye og jeg hadde satt av tre fulle dager til å skikkelig kose meg med nok et eventyr i postapokalyptiske Amerika. Fra første øyeblikk merket jeg at spillet manglet det lille ekstra jeg var vant med fra F3. Grafikken var nøyaktig den samme som i F3 (de kunne ha pyntet litt på den syntes jeg, virker billig å bare kjøre nøyaktig likt) og selv om jeg spiller på konsoll (xbox360) opplevde jeg faktisk at spillet hakket. Dataspill "lagger" (henger) og hakker, noe som forklares ved at nyere dataspill krever enormt sterke grafikkmotorer for å spilles skikkelig, og det er ikke alle som har råd til PCer med 8-16 gig RAM og NVIDIAs siste skjermkort. Hele poenget med konsollspill er at man skal slippe slike irritasjonsmoment, mot at man nøyer seg med en håndkontroll i steden for det ultimate WASD + mus konfigurasjonen man har ved spill på PC/Mac. I tillegg til den sporadiske hakkingen, la jeg raskt merke til flere såkalte "glitches" og "bugs". For eksempel hadde fiendtlige monstre en tendens til ofte å sette seg fast halvveis nede i bakken, NPCs (non player characters) hadde dårlig leppesynkronisering med det de sa og meget mer. Alt dette var jeg villig til å se vekk ifra da det ikke er grafikken jeg spiller for, men selve opplevelsen og historiefortellingen. Her fant jeg også fort ut at noe var galt. I F3 var det hundrevis av "side-quests" (oppdrag utenfor hovedfortellingen), men alle var på et eller annet vis knyttet til den sentrale plottlinjen. Kort sagt var F3 svært stramt bygd opp hvor svært lite virket tilfeldig eller lite gjennomtenkt.

I FNV har de kastet erfaringene fra F3 på bålet og har i stedet gitt spilleren en pletora av mulige sideoppdrag som overhodet ikke har noe med det sentrale plottet å gjøre. Faktisk er det sentrale plottet svært vagt. Man skal finne personen som prøvde å drepe deg helt i begynnelsen av spillet (og begraver deg levende), og denne personen har en platina-chip som man skal få tilbake. I forbindelse med dette kommer man i kontakt med en mengde ulike grupperinger, hvorav mange overhodet ikke har noe med hverandre å gjøre. Oppdragene man får er også ofte lite gjennomtenkt og hvis man velger "feil" kan det faktisk ende opp med at man ødelegger drastisk for fremtidige oppdrag. Dette er lite heldig da det er utrolig irriterende å tro at man er ferdig med et oppdrag for så 6 timer senere oppdage at man ikke kan fullføre et fullstendig annet oppdrag fordi man ikke fullførte oppdraget slik produsentene forventet at spillerne skulle. Særlig er dette ofte tilfelle hvis man prøver å spille en "ond" karakter i motsetning til det langt enklere "goody-two-shoes" alternativet. Alle vet at Satan er 10 000 ganger kulere enn Jesus, og derfor er det kjipt at produsentene i realiteten ikke gir en mulighet til å spille en skikkelig psykopat.

Men ser man vekk ifra disse ankepunktene virket FNV som nok et FPS-RPG som jeg virkelig kunne dykke ned i og bent frem kose meg med. Helt til hele skjermen låste seg. For det er nemlig det som skjedde om lag 13 timer inne i spillet; min karakter vandret avgårde glad og lykkelig og i neste øyeblikk er skjermen låst og ingenting skjer. Etter å ha rebootet xbox360-en fire ganger og opplevd det samme fire ganger på rad var jeg på randen av raseri. Slike feil skal rett og slett ikke forekomme på et konsollspill. Som en siste utvei tenkte jeg at kanskje dette var noe som var fikset i en "patch", og etter å ha koblet til internettkabelen til xbox360-en fant jeg heldigvis ut at så var tilfelle. Men tro ikke at dette var den eneste alvorlige "glitch/bug"- ene jeg har opplevd. Etter å ha spilt spillet i om lag 27 timer har slike feil vært svært normale. En gang måtte jeg spille om igjen 4 timer fordi et oppdrag hadde en bug som gjorde at jeg ikke fikk fullført det. Den eneste løsningen var å laste et lagringspunkt i spillet fra før jeg begynte på oppdraget og det var altså 4 timer før. Slikt er rett og slett ikke akseptabelt. På nettet kan man lese at jeg overhodet ikke er den eneste som opplever slike problemer. På det offisielle Fallout- forumet er det en egen seksjon som heter "Fallout: New Vegas xbox 360 issues", og her kan man lese om hundrevis av slike "glitches/bugs".

Konsollspill skal ikke være beta-versjoner av et fullverdig produkt. Produsentene av FNV, Bethesda og Obsidian, har gått langt i å innrømme at grunnen til de mange feilene er at de var nødt til å lansere spillet i tide til julehandelen. De innrømmer altså at de har lansert et produkt som ikke er fullverdig. Hadde dette ikke vært et spill, men for eksempel en bil, da hadde produsentene blitt saksøkt for svindel. Man selger som kjent ikke biler uten bremser og sidespeil.

Som en konklusjon kan jeg si at FNV har potensiale til å være årets spill 2010, men takket være de mange halvveisløsningene produsentene har valgt, samt de massive tekniske problemene spillet har per i dag; så faller spillet langt ned på listen. På fredag kommer Fable III, og hvis ikke en skikkelig "patch" er på plass innen da blir det nok fort til at jeg ikke spiller FNV før jeg har spilt igjennom hele det.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar