Tidenes beste spill

Min generasjon, alstå grovt sett de født mellom 1976 og 1986, skiller seg i særdeleshet fra foreldregenerasjonen på ett punkt: Bruk av data- og TV- spill. Jeg er intet unntak og har siden 8 års alderen spilt jevnlig på ulike data- og TV- spill. Utviklingen her har vært forrykende og det er vanskelig å sammenligne dagens opplevelsesbaserte spill  og de gode gamle plattformspillene fra 80- og 90- tallet. En ting er grafikken (i dag er det ikke store forskjellen mellom film og TV- spill), en annen er kompleksiteten i historiene som fortelles og hva spillet faktisk går ut på. Personlig har jeg vært en stor tilhenger av rollespillsjangeren, hovedsaklig fordi man her gis stor grad av frihet til å utvikle din egen protagonist og fordi jeg er en enorm nerd som elsker fantasy.

Frem til nylig har jeg holdt spill som Diablo I & II, Baldur's Gate I & II, Neverwinter Nights I & II, World of Warcraft og Dragon Age I & II høyt på en pidestall som det fremste av det spillverdenen hadde å by på. Dette er alle solide spill som har gitt meg hundrevis av timer med underholdning og storslagne skreddersydde opplevelser.

Men for 17 dager siden kom Elder Scrolls V: Skyrim. Det føles ikke som 17 dager siden dette spillet kom, mye fordi jeg har spilt spillet mange timer hver eneste dag siden det kom. Skyrim er, for de av dere som ikke følger med på slikt, et rollespill basert i fantasy- verdenen Tamriel; nærmere bestemt den nordlige regionen Skyrim. Skyrim regionen er basert i sin helhet på Norge og innbyggere og natur har utviklerne brukt meget med tid på å få likest mulig vikingtidens Norge. Innbyggerne har gjerne navn som Harald og Nordstrøm og mytologien minner sterkt om gode gamle Odin og Tor. Valhall er byttet ut med "Sovngarde" (Søvngarden) for eksempel. Dette gjør opplevelsen desto mer givende for en nordmann som meg, men det er ikke det som gjør spillet så fantastisk. Det er kombinasjonen av enormt vakker grafikk, en setting som er uovertruffen, spillmotor som kjører silkemykt og tilnærmet bugfritt og fremfor alt den grenseløse friheten man har som spiller som gjør spillet så ekstraordinært. Hvis man har lyst til å følge hovedquestet lineært kan man fint gjøre det, men mulighetene til å dra på ekspedisjon ut på tundraen for å slakte noen kjemper og mammuter, gifte seg, kjøpe hus, drikke seg full, drepe en drage, støtte Imperiet i sin krig mot Stormkråkene og hundrevis av andre svært underholdende bedrifter kan man fint gjøre det også. Det er faktisk ikke lett å se hva hovedquestet er ettersom spillet ikke styrer deg i nevneverdig grad. Først etter å ha lest på Elder Scrolls wiki fikk jeg bekreftet hva dette var. Jeg har til nå spilt ca 150 timer i spillet, men selve hovedquestet tok bare drøye 20 timer. Skyrim er altså langt mer enn en historie med en begynnelse, hoveddel og slutt; det er en egen verden.

Elder Scrolls V: Skyrim er, kort fortalt, det beste spillet jeg noensinne har spilt og jeg anbefaler det sterkt til alle jeg kjenner som også liker å dra på ferie uten å faktisk gå ut døren.