Egypt

De siste dagene har jeg lest med stadig stigende uro om revolusjonen som pågår i Egypt. Mubarak er, og har alltid vært, en diktator og hans regimes fall er en glede å bevitne. Men likevel ser jeg med bekymring på utviklingen, ikke bare i Egypt, men også i Tunisia. For hvem er det som brenner regjeringsbygningene? Er det demokrati- elskende unge mennesker som tørster etter frihet, eller er det islamister som ser sitt snitt til å skape et nytt Iran? Vesten er, som alltid, naïv og antar at de unge menneskene som tar til gatene i hundretusenvis kun ønsker frihet. Dessverre så vi meget de samme tendensene når Iran hadde sin opprørende revolusjon på slutten av 1970- tallet, og jeg ser det som langt mer sannsynlig å se fødselsen av et nytt Iran enn det islamske midtøstens første reelle demokrati.

Det være sagt, la oss håpe. La oss håpe at det finnes et folk i midtøsten med kraft og vilje nok til å skape et liberalt demokrati i selv mørkets region.