Sex, kropp og nakenhet

Det norske samfunnet har sett en markant endring i måten vi forholder oss til kropp, sex, kjønn og mote de siste tiårene. Aldri har vi sett unge mennesker utsatt for så massivt seksualisert press som nå. Daglig blir budskapet om å være mest mulig sexy og ha mest (og best) mulig sex dyttet på befolkningen fra radio, TV, internett, aviser, reklameplakater og tidsskrifter. Jeg har fulgt litt med på avisoverskriftene på nett og papir og jeg tror faktisk ikke det har gått én eneste dag uten at dagspressen har hatt en overskrift (gjerne akkompagnert av et bilde med et sexy halvnakent par) av typen «slik får du mer/bedre sex». I tillegg har vi «folkeopplysning» på NRK med både «Trekant» og «Juntafil» som tar opp mer og mer av sendeplanen til vår lisensfinansierte statskanal. Her blir man informert, i beste sendetid, om hvordan man trygt (men kanskje ikke nødvendigvis godt) utfører fisting, analsex, wetsex og fåglarna vet hva.

Ser vi på tidsskriftene så er mannebladene stapp fulle av menn med 2 % kroppsfett, six-pack og boksershorts som knapt skjuler godteposer de færreste kan vise til og i en god dose av artiklene finner vi ytterligere detaljer om hvordan man ordner multiorgasmer til både seg selv og partneren. Kvinnebladene, som i antall lett utmanøvrerer mannebladene, går enda lenger. Jeg er lykkelig jeg ikke er kvinne i dagens Norge; den lille selvtilliten jeg har som jantelov-ødelagt nordmann ville da blitt grundig knust av å stå i kassen på Rema og kikke på reolen med syltynne übermensch som nådeløst gliser meg i fjeset mens jeg skamfullt legger både ostepop og (*gisp*) brød på rullebåndet. Og er det ikke «sex, sex og mere sex» som lyser imot oss fra alle mediekanaler; så er det «slank, slankere og skam deg!». Daglig blir man fortalt hvor livsfarlig det er å ha kjøtt på kroppen og blonde overmennesker i åletrange tights står gjerne frem og viser hvor lekende lett det er for Hvermannsen å komme i superform bare han/hun trener litt (8-9 timer i uken) og spiser sunt (opptil flere hundre kalorier om dagen kan man trygt spise!).

Blir man lei av å glo på deprimerende firkanter (aviser/datamaskin/iPhone/TV), ja kanskje man da søker ut i friluft. En tur på stranden er godt for helsen og humøret. Slik var det i alle fall. På Huk i Oslo har det aldri vært så få toppløse jenter og guttenes badeshorts har aldri vært lenger; men aldri har stranden vært mer seksualisert heller. Det går sport i å ha de mest spenstige klærne og takket være konstant mediemobbing av de overvektige er det knapt et normalt menneske i sikte. «Alle» er vakre, unge og alle er så veldig, veldig lykkelige på stranden i Oslo. Gleden var derfor enorm da jeg oppdaget naturiststranden. Borte var skrålet fra de vakre vestkanthordene, borte var sexpress og mindreverdighetskomplekser. Hyggelige, normale kvinner og menn som helt uten motepress og kroppshysteri trives i nakent samvær. Alle kroppsfasonger var representert på naturiststranden; tykke, smale, yngre og eldre. Og stort sett alle med en brunfarve som knuser selv den mest ihuga partysvensken på andre siden av bukten der tekstilfolket holder til.

På syttitallet fant du knapt en eneste ung kvinne som ikke solet seg toppløs på stranden. Dette var ikke et uttrykk for et mer seksualisert samfunn, men snarere en demonstrasjon på ekte likeverd mellom kjønnene og et genuint frihetsuttrykk. Parallelt med økende kommersialisering og seksualisering av samfunnet fra syttitallet frem til i dag dekker både jenter og gutter seg mer og mer til med mer og mer sexy (og dyre) klær. Selv tror jeg alle hadde hatt sunt av å rusle nakne rundt på naturiststrendene våre en gang i blant. Bedre terapi mot et kynisk og umenneskelig kroppsideal skal man lete lenge etter.