Øl og George RR Martin:
Utsikt ut over Heggesjø
Sent på kvelden
Nirvana passer bra i skogen (stønningen på slutten er en rap, hvis noen lurte)
søndag 25. september 2011
Tilbake fra villmarken
Etter to deilige dager på hytten langt inni skogen 600 meter over havet er jeg nå tilbake i Oslo og klar for en ny uke i Oblidor. Jeg hadde, for en gangs skyld, flaks og været har vært strålende. Hytten min er bygd i 1943 og det er akkurat som å reise tilbake til 40- tallet når man er der. Så fort man har rodd over til øya (hytten ligger på en øy kalt Trollholmen) er det null mobiltelefondekning. Jeg mistenker at Trollholmen er blant de siste stedene i Norge det ikke finnes mobiltelefondekning. Ikke nødsamtalenett engang. Radio, derimot, det er det. Akkurat som under krigen. Ellers er det god gammeldags utedo, gasskomfyr, parafinlampe, parafinovn og belysningen utover dette består av stearinlys. Det er ikke solcellepanel eller noe annet moderne fjas. I går hadde jeg med meg bok 2 i A Game of Thrones, 9 øl og en halvflaske whisky. Tilsammen er dette en uslåelig kombinasjon. Uslåelig, sier jeg. En ting som var litt irriterende var at jeg husket å ta med både speilreflekskamera og kamerastativ. Men jeg klarte å glemme batteri til kameraet. Jeg hadde derfor kun min mobiltelefon til å ta bilder med, noe som gjør at bildene og video er av svært begrenset kvalitet:
Øl og George RR Martin:
Utsikt ut over Heggesjø
Sent på kvelden
Nirvana passer bra i skogen (stønningen på slutten er en rap, hvis noen lurte)
Øl og George RR Martin:
Utsikt ut over Heggesjø
Sent på kvelden
Nirvana passer bra i skogen (stønningen på slutten er en rap, hvis noen lurte)
søndag 18. september 2011
Pushwagner, whisky- test og videokunst
I går hadde jeg gleden av å oppleve filmen Pushwagner på taket til Operabygget i Bjørvika. Hariton Pushwagner introduserte selv filmen, noe som var særdeles hyggelig ettersom Pushwagner selv (også kjent som Terje Brofos) begynner å dra alvorlig på årene (han er over 70 år gammel). Personlig syntes jeg Pushwagner er Norges mest interessante, om ikke mest fremragende, nålevende kunstner. Mye fordi livet hans lett kan betraktes som et stykke kunst i seg selv. Pushwagner har en egen hjemmeside som kan anbefales. Detaljer om dette finnes her:
http://www.pushwagner.no/
Jeg hadde bare med meg min mobiltelefon under filmfremvisningen og kan derfor ikke skilte med noen flotte fotografier eller filmsnutter. Men jeg fikk da rotet meg til å snikfilme Pushwagner i egen person etter hans korte introduksjon (Pushwagner er figuren helt til høyre som beveger seg):
Etter filmen vandret jeg om min gode kamerat Lars Harald rundt på det flotte Operataket og tok noen bilder for moro skyld:
Lars sin skygge:
Thomas sin skygge:
Noen kamerater fra jobben og jeg hadde vår høyst eksklusive private whisky festival på fredag, noe som endte med hard fyll etter konsumering av mange flasker gammel skotsk whisky og en god del øl. Jeg har en video hvor vi brenner det norske flagget (visstnok fordi flagget var ødelagt; og bortsett fra å klippe det opp er eneste lovlige måten å kvitte seg med det på brenning) samt et bilde av godvarene:
Åh, så avant garde vi er!
Men guhd hvor godt det smaker!
Til slutt ønsker å jeg pimpe Lars Haralds siste stykke videokunst; Down in the Valley:
I morgen er det på nytt tid for en uke i Oblidor.
http://www.pushwagner.no/
Jeg hadde bare med meg min mobiltelefon under filmfremvisningen og kan derfor ikke skilte med noen flotte fotografier eller filmsnutter. Men jeg fikk da rotet meg til å snikfilme Pushwagner i egen person etter hans korte introduksjon (Pushwagner er figuren helt til høyre som beveger seg):
Etter filmen vandret jeg om min gode kamerat Lars Harald rundt på det flotte Operataket og tok noen bilder for moro skyld:
Lars sin skygge:
Thomas sin skygge:
Noen kamerater fra jobben og jeg hadde vår høyst eksklusive private whisky festival på fredag, noe som endte med hard fyll etter konsumering av mange flasker gammel skotsk whisky og en god del øl. Jeg har en video hvor vi brenner det norske flagget (visstnok fordi flagget var ødelagt; og bortsett fra å klippe det opp er eneste lovlige måten å kvitte seg med det på brenning) samt et bilde av godvarene:
Åh, så avant garde vi er!
Men guhd hvor godt det smaker!
Til slutt ønsker å jeg pimpe Lars Haralds siste stykke videokunst; Down in the Valley:
I morgen er det på nytt tid for en uke i Oblidor.
onsdag 17. august 2011
Blogging schmlogging
Blogging er egentlig jævlig teit. Web log. Weblog. Wlog. Blog. Blogg er et sted hvor herr og fru Hvermannsen spyr ut sitt makkverk til irritasjon og trivia for andre vanlige mennesker som heller ikke vet hva faen de skal gjøre med tiden sin. Som de sier på NRKs Trygdekontoret: Hele, jævla Norge har blitt junkies. Husmordop kaller man de asosiale mediene Fjesboken, Kvitrer og de ulike Blogg-tjenestene. Siden jeg ikke er husmor, jeg er ikke engang kvinne, er mine innlegg en kilde til stadig ydmykelse. En utlevering av mine egne og sannsynligvis mest talentløse sider, skamløst presentert til hele verden. Ikke en sjelden gang i fylla, nei, hver eneste jævla dag. Enten på Fjesboken, her eller dustete drittkorn på Kvitrer. Hvorfor gidder jeg? En grenseløs trang til å lage noe, skape noe, i dette teknokratiske, helautomatiske alt-er-greit samfunnet; dét tror jeg ligger til grunn. Som vi vet kreves det ikke at man skaper noe som helst i dag. Maten kjøper man, møbler kjøper man, på jobb taster man på datamaskiner eller kasseapparat, kjærester møter man ved å taste på datamaskinen og bøker er 100 % unødvendig. De stokk dumme overlever like fint som de normale i det sosialdemokratiske greit-landet Norge. De geniale flytter til utlandet.
Så da, i vår grenseløse frustrasjon og trang til å vise at vi er unike diamanter som bare trenger litt finpuss, skriver vi våset vårt på dusteforumer, fjesbøker og blogger. Se på meg! Skriker vi. Fy faen så duste vi er. Og så utrolig teit jeg er som påpeker det mens jeg skriver på bloggen min. Og ja, jeg er fullstendig klar over at det å klage over seg selv og hvor teit man er; det er jævlig lite originalt og er jo som en folkesport å regne her til lands. Men man kommer ikke unna. Man har valget. Sitte hjemme som en tragisk episode fra finsk fjernsynsteater mens man drikker dårlig vodka i underbuksen eller sitte hjemme som en stygg utgave av amerikanske TV- serier mens man taster høyst klisjéfyllte fraser langt inn i de asosiale media i et desperat håp om at noen anerkjenner ens eksistens ved å slenge over et smilefjes. Eller så kan man jo prøve å komme seg ut, trene, bli pen, skaffe seg kone, barn, stakittgjerde og Volvo. Og så kan man opprette en "pappablogg" eller "mammablogg" og begynne på nytt.
Så da, i vår grenseløse frustrasjon og trang til å vise at vi er unike diamanter som bare trenger litt finpuss, skriver vi våset vårt på dusteforumer, fjesbøker og blogger. Se på meg! Skriker vi. Fy faen så duste vi er. Og så utrolig teit jeg er som påpeker det mens jeg skriver på bloggen min. Og ja, jeg er fullstendig klar over at det å klage over seg selv og hvor teit man er; det er jævlig lite originalt og er jo som en folkesport å regne her til lands. Men man kommer ikke unna. Man har valget. Sitte hjemme som en tragisk episode fra finsk fjernsynsteater mens man drikker dårlig vodka i underbuksen eller sitte hjemme som en stygg utgave av amerikanske TV- serier mens man taster høyst klisjéfyllte fraser langt inn i de asosiale media i et desperat håp om at noen anerkjenner ens eksistens ved å slenge over et smilefjes. Eller så kan man jo prøve å komme seg ut, trene, bli pen, skaffe seg kone, barn, stakittgjerde og Volvo. Og så kan man opprette en "pappablogg" eller "mammablogg" og begynne på nytt.
tirsdag 9. august 2011
Island 2011
Jeg er tilbake fra et flott 10- dagers opphold på Island og skal på jobb i overimorgen. Formålet med turen til Island var ørretfiske, men dessverre fikk jeg mindre fisk enn jeg hadde håpet. Men jeg fikk da likevel langt mer enn det man kan forvente å få i Norge og den største fisken jeg fikk veide 2,5 kg. Dette var min 15. tur til sagaøyen og jeg kommer aldri over hvor vill og vakker naturen er der. Hele landet er dekket av størknet lava og aske etter massive vulkanutbrudd og i området vi fisker var det et veritabelt inferno for bare drøye 500 år siden. Oppholdet varte fra fredag 29. juli til søndag 7. august, hvorav jeg fisket fra ca 11 om morgenen til 11 om kvelden (med middagspause på to timer i midten) 7 fulle dager. Lørdag reiste vi tilbake til sivilisasjonen og en av mine reisekamerater og jeg brukte anledningen til å feste. Islendinger er svært like nordmenn og som oss elsker de en god fest. Tilfeldigvis var det en sommerfestival i byen vi overnattet i (Selfoss) og jeg ble alvorlig dritings. Siste jeg husker er at jeg bryter håndbak med masse svære islendinger. Her er noen bilder:
Sprengisandur er Europas største (og eneste?) ørken og består av svart askesand som strekker seg over et enormt område i det sentrale Island.
Veiene i området vi fisker i er ikke stort mer enn grusspor som en plog har skrapet ut.
Været på Island er mye kjøligere enn i Norge og i området vi var i skiftet været omtrent hvert 10. minutt. Himmelen skiftet utseende hele tiden, noe som ga mulighet til noen interessante motiver.
Formålet med turen var som sagt fiske og dette er utstyret jeg fisket med. En Daiwa snelle og en Lawson 11 fots stang.
Hvis fiskelaget (bestående av min far, hans kamerat Arve med sønn og meg) hadde vært heldige og fått fisk returnerte vi hver kveld til et rensebord hvor vi sløyet fisken.
De fjellene som er i området er nesten totalt dekket med aske, men man kan se den gamle steinen stikke frem øverst. Dette fjellet tror jeg kalles "Skalafell", en av de høyeste toppene i området.
Måten vi fisker på er at vi kaster ut agn så langt vi kan på ulike steder ved ulike vann, setter fra oss stengene og venter på at det skal bite på fisk. Dette høres kanskje ut som latmannsfiske, men man må huske på at vi fisker oppimot 10 timer om dagen, syv dager i strekk. Jeg prøver som oftest å fiske aktivt med spinner noen timer, men man får ikke noe særlig mer fisk på den måten. Man må også huske på at det mens vi var der var en snittemperatur på 9 grader med bitende kald vind fra norskehavet rett mot oss. Det å stå ute i vannet (med vadere) over lengre tid blir veldig fort veldig, veldig kaldt.
Selve leirområdet vi bor i består av noen få hytter, rensebordet og steder hvor folk kan sette opp telt eller campingvogn. Området har vært fangstplass i svært lang tid og man kan se spor etter fangsthytter som ser ut som de er oppimot 100 år gamle.
Hytten vi har bodd i de siste årene heter Lindarhvammur (uttales Lindarkvammur) og består av ett rom med sengeplass til 4 (de hevder det er plass til 6, men I call bullshit), gang og et bitte lite bad (servant og do). Med andre ord svært spartant, men hundre tusen ganger bedre enn å sove i telt.
Laget fikk i år to fisk som var omtrent nøyaktig like store. Jeg mener å huske begge veide omtrent 3,7 kg. Dette er den største av dem som min far fikk i Onefndavatn.
Agnet vi bruker er ørretrogn. Det fisker godt ettersom ørret er kannibalistisk, særlig de større fiskene. Vi fisker også med sild, makrell og mark. Dette er agnboksen vår.
Jeg ser umåtelig sexy ut i vadere, lue og myggnett.
På vei hjem fra området vi fisker i kjører vi forbi Hekla; Islands høyeste fjell og mest aktive vulkan. Det er sjelden man ser toppen av fjellet, så jeg måtte knipse et bilde når vi først var heldige og så henne uten skydekke. Ca midt på fjellet ser man et lite hakk; dette er det største av flere kratere på Heklas topp.
Jeg anbefaler alle å besøke Island. Islendinger er svært trivelige folk, naturen er flott og det er masse å finne på. Prisnivået er også svært lavt for tiden ettersom den norske kronen er sterk og den islandske kronen svært svak.
Sprengisandur er Europas største (og eneste?) ørken og består av svart askesand som strekker seg over et enormt område i det sentrale Island.
Veiene i området vi fisker i er ikke stort mer enn grusspor som en plog har skrapet ut.
Været på Island er mye kjøligere enn i Norge og i området vi var i skiftet været omtrent hvert 10. minutt. Himmelen skiftet utseende hele tiden, noe som ga mulighet til noen interessante motiver.
Formålet med turen var som sagt fiske og dette er utstyret jeg fisket med. En Daiwa snelle og en Lawson 11 fots stang.
Hvis fiskelaget (bestående av min far, hans kamerat Arve med sønn og meg) hadde vært heldige og fått fisk returnerte vi hver kveld til et rensebord hvor vi sløyet fisken.
De fjellene som er i området er nesten totalt dekket med aske, men man kan se den gamle steinen stikke frem øverst. Dette fjellet tror jeg kalles "Skalafell", en av de høyeste toppene i området.
Måten vi fisker på er at vi kaster ut agn så langt vi kan på ulike steder ved ulike vann, setter fra oss stengene og venter på at det skal bite på fisk. Dette høres kanskje ut som latmannsfiske, men man må huske på at vi fisker oppimot 10 timer om dagen, syv dager i strekk. Jeg prøver som oftest å fiske aktivt med spinner noen timer, men man får ikke noe særlig mer fisk på den måten. Man må også huske på at det mens vi var der var en snittemperatur på 9 grader med bitende kald vind fra norskehavet rett mot oss. Det å stå ute i vannet (med vadere) over lengre tid blir veldig fort veldig, veldig kaldt.
Selve leirområdet vi bor i består av noen få hytter, rensebordet og steder hvor folk kan sette opp telt eller campingvogn. Området har vært fangstplass i svært lang tid og man kan se spor etter fangsthytter som ser ut som de er oppimot 100 år gamle.
Hytten vi har bodd i de siste årene heter Lindarhvammur (uttales Lindarkvammur) og består av ett rom med sengeplass til 4 (de hevder det er plass til 6, men I call bullshit), gang og et bitte lite bad (servant og do). Med andre ord svært spartant, men hundre tusen ganger bedre enn å sove i telt.
Laget fikk i år to fisk som var omtrent nøyaktig like store. Jeg mener å huske begge veide omtrent 3,7 kg. Dette er den største av dem som min far fikk i Onefndavatn.
Agnet vi bruker er ørretrogn. Det fisker godt ettersom ørret er kannibalistisk, særlig de større fiskene. Vi fisker også med sild, makrell og mark. Dette er agnboksen vår.
Jeg ser umåtelig sexy ut i vadere, lue og myggnett.
På vei hjem fra området vi fisker i kjører vi forbi Hekla; Islands høyeste fjell og mest aktive vulkan. Det er sjelden man ser toppen av fjellet, så jeg måtte knipse et bilde når vi først var heldige og så henne uten skydekke. Ca midt på fjellet ser man et lite hakk; dette er det største av flere kratere på Heklas topp.
Jeg anbefaler alle å besøke Island. Islendinger er svært trivelige folk, naturen er flott og det er masse å finne på. Prisnivået er også svært lavt for tiden ettersom den norske kronen er sterk og den islandske kronen svært svak.
mandag 25. juli 2011
Terror i Norge
Denne helgen har vært jævlig og jeg har ikke akkurat fått noe særlig hvile. Det tror jeg ikke mange andre har fått heller, særlig de som er pårørende etter morderens handlinger på fredag.
Jeg vurderte lenge om jeg i det hele tatt skulle skrive noe, men føler vel at jeg ønsker å få meddelt et par ting som gjør meg nervøs og lei i kjølvannet av denne tragedien.
På fredag myrdet som kjent en gal mann 93 mennesker i Oslo og på Utøya i Buskerud. Jeg befant meg i bilen når det smalt, så jeg hørte ikke selve bomben gå av. Men når jeg kom hjem var min mobil full av beskjeder og jeg fant raskt ut hva som hadde hendt. Som mange andre mistenkte jeg i begynnelsen islamister av den enkle grunn at de siste 10 årene er det islamistiske terrorister som har stått for bilbomber. Men etter at vi fikk svært skremmende Twitter meldinger fra Utøya om en desperado som skjøt vilt rundt seg begynte jeg sterkt å tvile på en ikke- vestlig terrorist. Dette begynte å ligne på noe ingen hadde sett før, noe nytt og svært skremmende. Etter at beskjeden om at gjerningsmannen var 1,90 høy med blondt hår og blå øyne kunne vi konkludere; Norge hadde fått sin Timothy McVeigh. En høyreekstrem nasjonalist som har gått tom for argumenter. I likhet med McVeigh angrep morderen et offentlig bygg. Der McVeigh angrep et forvaltningskontor i Oklahoma City angrep morderen regjeringskvartalet. Men "vår" terrorist gikk et skritt videre og massakrerte svært unge arbeiderparti- politikere da han ville starte borgerkrig.
Nok om det, alle vet hva som skjedde så det skal ikke jeg bruke for mye tid på. Det som skremmer meg er hvordan media uten tanke på konsekvenser har begynt å lete etter syndebukker. Her er listen over "the usual suspects" så langt:
- Voldeldige dataspill. Som mange andre enslige likte morderen å spille dataspill. Han likte også kroppsbygning, tagging, bilkjøring, kristendom, pistolskyting, politikk og frimureri Hvorfor blir dataspill alltid hevet frem som "utløsende" årsak? Fordi dataspill ikke er mainstream og derfor "by default" mistenkelig. Skammelig. Man snakker fremdeles om hvordan World of Warcraft liksom skal være en utløsende årsak til at fyren valgte å kjøpe inn 6 tonn med gjødsel, en hel mengde med ammunisjon, to håndvåpen og masse kjemikalier; for deretter å sprenge regjeringskvartalet i filler og henrette 93 mennesker. Selv nevnte ikke engang morderen WoW som påvirkning. Det eneste dataspillet han viste til var Modern Warfare 2, og det kun fordi han syntes det var en god simulator. Han begynte altså å spille spillet etter at han hadde bestemt seg for å myrde folk.
- Anti- islamske nettsteder og debattforum. Dette er mer forståelig, ettersom morderen selv er klar på at krigen mot islam i Vesten er grunnen til sine handlinger, men dette er bare på overflaten. Hvis man tar seg bryet med å lese det fyren selv skriver er det klart at det ikke er islamkritikk som har fått ham til å drepe folk. Hans inspirasjon til drap er Vestens krig mot Serbia på slutten av 1990- tallet. I hans øyne var de serbiske kristnes krig mot områdets muslimer en hellig krig som Vesten svek når de stoppet de grusomme handlingene serberne stod bak. Hans religiøse engasjement var svært stort og han har gjentatte ganger hevdet at han ser seg selv som en tempelridder. En "frelser" av det kristne Europa. Som man forstår har altså selv krass islamkritikk ikke nødvendigvis så meget med det faktum at morderen gjorde det han gjorde, religion virker langt mer utslagsgivende. Forøvrig er det jo også slik at det er millioner av islamkritiske i Europa og før denne galningens handlinger hadde ikke én av dem tydd til vold. Man kan ikke akkurat dra en positiv korrelasjon utifra dette.
- FrP. Dette er det som sårer mest. Morderen selv sier at noe av grunnen til at han gjorde det han gjorde var for å sabotere FrP. Hans handlinger ville, ifølge ham, føre til at FrPs medlemmer ville miste troen på demokratiet og følge morderens fotsport med vold og terror. Det at troen på en strengere innvandringspolitikk kombinert med lavere skatter og avgifter liksom skal være utslagsgivende for galskap, vold og terror er totalt useriøst. Det er også helt forjævlig å si slikt når terroren på fredag overhodet ikke bare rammet arbeiderparti- folk. Alle Oslo- borgere ble rammet, uansett partitilknytning.
Det media skulle fokusert på var omtanke til ofrene, samt å gi svar på det vi alle lurer på: Hvem var morderen egentlig? Litt mer dybde enn det oveflatiske og tabloide vi har blitt fortalt hittil. Det å spille "the blame game" så kort etter en slik tragedie gjør intet annet enn å skape splid i et land som trenger samhold.
Jeg vurderte lenge om jeg i det hele tatt skulle skrive noe, men føler vel at jeg ønsker å få meddelt et par ting som gjør meg nervøs og lei i kjølvannet av denne tragedien.
På fredag myrdet som kjent en gal mann 93 mennesker i Oslo og på Utøya i Buskerud. Jeg befant meg i bilen når det smalt, så jeg hørte ikke selve bomben gå av. Men når jeg kom hjem var min mobil full av beskjeder og jeg fant raskt ut hva som hadde hendt. Som mange andre mistenkte jeg i begynnelsen islamister av den enkle grunn at de siste 10 årene er det islamistiske terrorister som har stått for bilbomber. Men etter at vi fikk svært skremmende Twitter meldinger fra Utøya om en desperado som skjøt vilt rundt seg begynte jeg sterkt å tvile på en ikke- vestlig terrorist. Dette begynte å ligne på noe ingen hadde sett før, noe nytt og svært skremmende. Etter at beskjeden om at gjerningsmannen var 1,90 høy med blondt hår og blå øyne kunne vi konkludere; Norge hadde fått sin Timothy McVeigh. En høyreekstrem nasjonalist som har gått tom for argumenter. I likhet med McVeigh angrep morderen et offentlig bygg. Der McVeigh angrep et forvaltningskontor i Oklahoma City angrep morderen regjeringskvartalet. Men "vår" terrorist gikk et skritt videre og massakrerte svært unge arbeiderparti- politikere da han ville starte borgerkrig.
Nok om det, alle vet hva som skjedde så det skal ikke jeg bruke for mye tid på. Det som skremmer meg er hvordan media uten tanke på konsekvenser har begynt å lete etter syndebukker. Her er listen over "the usual suspects" så langt:
- Voldeldige dataspill. Som mange andre enslige likte morderen å spille dataspill. Han likte også kroppsbygning, tagging, bilkjøring, kristendom, pistolskyting, politikk og frimureri Hvorfor blir dataspill alltid hevet frem som "utløsende" årsak? Fordi dataspill ikke er mainstream og derfor "by default" mistenkelig. Skammelig. Man snakker fremdeles om hvordan World of Warcraft liksom skal være en utløsende årsak til at fyren valgte å kjøpe inn 6 tonn med gjødsel, en hel mengde med ammunisjon, to håndvåpen og masse kjemikalier; for deretter å sprenge regjeringskvartalet i filler og henrette 93 mennesker. Selv nevnte ikke engang morderen WoW som påvirkning. Det eneste dataspillet han viste til var Modern Warfare 2, og det kun fordi han syntes det var en god simulator. Han begynte altså å spille spillet etter at han hadde bestemt seg for å myrde folk.
- Anti- islamske nettsteder og debattforum. Dette er mer forståelig, ettersom morderen selv er klar på at krigen mot islam i Vesten er grunnen til sine handlinger, men dette er bare på overflaten. Hvis man tar seg bryet med å lese det fyren selv skriver er det klart at det ikke er islamkritikk som har fått ham til å drepe folk. Hans inspirasjon til drap er Vestens krig mot Serbia på slutten av 1990- tallet. I hans øyne var de serbiske kristnes krig mot områdets muslimer en hellig krig som Vesten svek når de stoppet de grusomme handlingene serberne stod bak. Hans religiøse engasjement var svært stort og han har gjentatte ganger hevdet at han ser seg selv som en tempelridder. En "frelser" av det kristne Europa. Som man forstår har altså selv krass islamkritikk ikke nødvendigvis så meget med det faktum at morderen gjorde det han gjorde, religion virker langt mer utslagsgivende. Forøvrig er det jo også slik at det er millioner av islamkritiske i Europa og før denne galningens handlinger hadde ikke én av dem tydd til vold. Man kan ikke akkurat dra en positiv korrelasjon utifra dette.
- FrP. Dette er det som sårer mest. Morderen selv sier at noe av grunnen til at han gjorde det han gjorde var for å sabotere FrP. Hans handlinger ville, ifølge ham, føre til at FrPs medlemmer ville miste troen på demokratiet og følge morderens fotsport med vold og terror. Det at troen på en strengere innvandringspolitikk kombinert med lavere skatter og avgifter liksom skal være utslagsgivende for galskap, vold og terror er totalt useriøst. Det er også helt forjævlig å si slikt når terroren på fredag overhodet ikke bare rammet arbeiderparti- folk. Alle Oslo- borgere ble rammet, uansett partitilknytning.
Det media skulle fokusert på var omtanke til ofrene, samt å gi svar på det vi alle lurer på: Hvem var morderen egentlig? Litt mer dybde enn det oveflatiske og tabloide vi har blitt fortalt hittil. Det å spille "the blame game" så kort etter en slik tragedie gjør intet annet enn å skape splid i et land som trenger samhold.
onsdag 20. juli 2011
mandag 18. juli 2011
Stavanger sommeren 2011
Fredag 15. juli satte jeg meg i bilen og kjørte i syv timer og tredve minutter fra Oslo til verdens beste, fineste og kuleste by; Stavanger.
Hensikten var å besøke min gode venninde Heidi og delta på den meget tradisjonsrike sommerfesten hjemme hos henne. Vel fremme i Stavanger klokken fire om ettermiddagen møtte jeg Heidi og en del andre gode geeks på Kulturhuset. De var godt i gang med å bli sminket og hadde kledd seg ut som forskjellige karakterer fra Harry Potter filmene; anledningen være seg visningen av den siste Harry Potter filmen; Harry Potter and the Deathly Hallows part 2. Det var omtrent ti stykker (husker ikke nøyaktig) som hadde kledd og sminket seg og disse viste en miniforestilling basert på en, slik jeg forstod det, en fanfic historie om en piknik hvor Volemort prøver å drepe Harry; bare for å bli forhindret av en gjeng überkåte Hogwarts tøser. Det var underholdende nok og vi slapp å se reklame noe som var spesielt herlig.
På dagen på lørdag dro Heidi og jeg på en liten fotoekskursjon til Ullandhaugtårnet og jeg fikk tatt et par ganske ålreite landskapsbilder og noen pene kuer. Kuer er fulle av w1n. Jeg fikk også, gjennom voldelig utpresning og løfter om monetær kompensasjon, sneket meg til å ta et fint portrettbilde av Heidi.
Mot Jæren:
Mot Sandnes:
Q1:
Q2:
Heidi:
Innkjøp av Kong alkohol var neste på listen (samt mat og kull) og det ble kjøpt inn en god del. Heidi hadde fra før gjort i stand jelly-shots, kjøpt inn avsindig meget med Jäger og etter innkjøpet på lørdag hadde vi nok alkohol i huset til å senke 10 småfeite, russiske marinegaster under bordet.
Et kjøleskap av jelly-shots:
Fra festens begynnelse satt det folk både inne og ute. De som satt ute var stort sett (men ikke bare) de med nok spekk til å kåle den flotte sommertemperaturen på minus 100 grader vi har om dagen. Der spilte vi også verdens beste kortspill; Cards Against Humanity. Et spill for, som reklamen sier, forferdelige mennesker. Etter å ha drukket tett i ca seks timer beveget alle seg innendørs hvor vi fortsatte å drikke til klokken ble tidlig, for min del helt til klokken 09:00 søndag morgen. Jeg ble hyggelig overrasket over å se at jeg har tatt bilder i grisefylla; noe som jo kan være underholdende:
Geir Harald, Katherine og Christian:
Hallgeir:
Heidi i en ikke- edru tilstand:
Alt i alt var festen sommerens hittil største høydepunkt for meg. Det er deilig for en gammel fyllik som meg å vite at jeg fremdeles har gode venner i oljebyen. Stavanger folket er herlige mennesker.
Hensikten var å besøke min gode venninde Heidi og delta på den meget tradisjonsrike sommerfesten hjemme hos henne. Vel fremme i Stavanger klokken fire om ettermiddagen møtte jeg Heidi og en del andre gode geeks på Kulturhuset. De var godt i gang med å bli sminket og hadde kledd seg ut som forskjellige karakterer fra Harry Potter filmene; anledningen være seg visningen av den siste Harry Potter filmen; Harry Potter and the Deathly Hallows part 2. Det var omtrent ti stykker (husker ikke nøyaktig) som hadde kledd og sminket seg og disse viste en miniforestilling basert på en, slik jeg forstod det, en fanfic historie om en piknik hvor Volemort prøver å drepe Harry; bare for å bli forhindret av en gjeng überkåte Hogwarts tøser. Det var underholdende nok og vi slapp å se reklame noe som var spesielt herlig.
På dagen på lørdag dro Heidi og jeg på en liten fotoekskursjon til Ullandhaugtårnet og jeg fikk tatt et par ganske ålreite landskapsbilder og noen pene kuer. Kuer er fulle av w1n. Jeg fikk også, gjennom voldelig utpresning og løfter om monetær kompensasjon, sneket meg til å ta et fint portrettbilde av Heidi.
Mot Jæren:
Mot Sandnes:
Q1:
Q2:
Heidi:
Innkjøp av Kong alkohol var neste på listen (samt mat og kull) og det ble kjøpt inn en god del. Heidi hadde fra før gjort i stand jelly-shots, kjøpt inn avsindig meget med Jäger og etter innkjøpet på lørdag hadde vi nok alkohol i huset til å senke 10 småfeite, russiske marinegaster under bordet.
Et kjøleskap av jelly-shots:
Fra festens begynnelse satt det folk både inne og ute. De som satt ute var stort sett (men ikke bare) de med nok spekk til å kåle den flotte sommertemperaturen på minus 100 grader vi har om dagen. Der spilte vi også verdens beste kortspill; Cards Against Humanity. Et spill for, som reklamen sier, forferdelige mennesker. Etter å ha drukket tett i ca seks timer beveget alle seg innendørs hvor vi fortsatte å drikke til klokken ble tidlig, for min del helt til klokken 09:00 søndag morgen. Jeg ble hyggelig overrasket over å se at jeg har tatt bilder i grisefylla; noe som jo kan være underholdende:
Geir Harald, Katherine og Christian:
Hallgeir:
Heidi i en ikke- edru tilstand:
Alt i alt var festen sommerens hittil største høydepunkt for meg. Det er deilig for en gammel fyllik som meg å vite at jeg fremdeles har gode venner i oljebyen. Stavanger folket er herlige mennesker.
Abonner på:
Innlegg (Atom)