Små politiske betraktninger en søndagskveld

Bare en kort oppdatering, mer som en ettertanke jeg gjør meg selv enn noe av betydning for omverdenen.

Norge er gjentatte ganger målt til "verdens beste land" å bo i av UN Development Index (UNDI), men det er mange (jeg er blant dem) som stiller spørsmål ved FNs politiske objektivitet her. Vi nordmenn blir fortalt at vi ikke har noe å klage over ettersom FN sier at vi bor i "verdens beste land". Vel, jeg er uenig. Norges rikdom brukes til å finansiere verdens mest omfattende "velferdssystem", altså trygd og stønad til alle mulige "trengende". Ja, mange nordmenn trenger støtte fra Staten for å overleve, men ettersom det til enhver til er 25 % av arbeidsfør befolkning er det fullstendig urealistisk at alle som mottar stønad ikke fullstendig fint hadde klart seg på egenhånd hvis trygden ble tatt fra dem. Hverken jeg eller noen andre har oppskriften på det perfekte samfunn, men det er noe galt når 65 % av lønnen til arbeidere går til skatter og avgifter og mesteparten av dette går til å finansiere trygd. Helsevesenet i Norge er elendig og vi kan vise til den lengste helsekøen i Norges historie. Utdanningsvesenet vårt er elendig og i internasjonale kåringer havner vi gjennomgående på samme nivå som utviklingsland.

Så hva mener jeg bør gjøres? Hovedsaklig mener jeg Norge må våge å se utover sine egne grenser. Det er ikke, som Gro H. Brundtland sa i sin tid, "typisk norsk å være god". Dog ikke en perfekt løsning, så mener jeg at en god begynnelse kan være følgende:

- Adopter utdannelsessystemet til Finland. Finland skårer gjennomgående blant verdens tre beste land når det gjelder utdannelse. Sør-Korea og Indonesia er de to andre landene som tar pallplass, men de har et utdannelsessystem som minner mer om slaveri og terror enn skolegang. Finland legger vekt på god lærerlønn slik at det er attraktivt å bli lærer, høy grad av valgfrihet hos elevene slik at enhver elev er fri til å utforske sine egenskaper og kvalitet i realfagsundervisningen.

- Adopter helsesystemet til Tyskland. Tyskland har gjennomført full stykkprisfinansiering i helsesektoren, dvs. at private og offentlige sykehus er likestilt; men Staten står for regningen. Det er altså ikke mulig å kjøpe seg ut av helsekøen slik det er i Norge, men ettersom den private kapasiteten blir utnyttet har de heller ingen helsekø å snakke om.

- Adopter avgiftspolitikken til Danmark. Danmark skårer gjennomgående høyest i internasjonale undersøkelser som måler ulike befolkningers grad av lykke, og jeg mener at en stor grunn til dette er staten Danmarks tiltro til sin egen befolknings evne til å bestemme selv hva de ønsker å bruke penger på. Med andre ord: Lave avgifter.

- Adopter Nederlands sex- og narkotikapolitikk. I Nederland har det svært lenge vært fullt lovlig for folk over 18 år å kjøpe og selge seksuelle tjenester. Det at dette skulle være ulovlig er jo idiotisk i seg selv og vi ser jo at i de landene hvor prostitusjon er ulovlig (som Norge og USA) har de prostituerte det jævligst; mens de har det best i de landene hvor kjøp og salg av seksuelle tjenester ikke reguleres av Staten (som Nederland og Danmark). I Nederland er det også fullt lovlig (det var det ihvertfall frem til 2011) å kjøpe og selge hasj/marijuana og Nederland er fremdeles et av verdens aller rikeste land (noe som jo slår hull på myten om at legalisering vil medføre enorme sosiale problemer).

- Adopter Sveits' system med folkeavstemninger. I Norge styres vi nærmest diktatorisk i 4 år av gangen, og da gjerne av partier 95 % ikke vil ha på Stortinget engang (les: SV og SP). Folket bør ha en langt sterkere stemme i viktige saker av nasjonal betydning og den beste måten å gi dem den stemmen er ved å innføre bindende folkeavstemninger.

- Innfør borgerlønn: Det burde være to typer offentlig trygd, ikke en myriade slik det er i dag. Den første bør være alderspensjon og den andre bør være borgerlønn. Det er ikke alle som passer til Norges ekstremt trange 8-16 mentalitet, det er en god del som sliter pga. helseproblemer og det er en løgn at "arbeid edler mannen". Borgerlønn vil gi livsopphold (en lav sats til å dekke mat/klær/div. samt husleie/strøm), men heller ikke noe mer. Dette vil medføre at en god del uføretrygdede vil få kuttet sin trygd med en del, men svært mange på sosialstønad vil få bedret sin hverdag. Det vil også gjøre byråkratiet langt enklere og kreve langt færre NAV ansatte (som jo sparer Staten enormt med penger). Borgerlønn bør ikke være behovsprøvd, men være en ytelse som erstatter dagens sosialstøtte, dagpenger, bostøtte, forsørgertillegg, uføretrygd, etc. Kravene for å få borgerlønn bør være mer liberale enn dagens system (hvor det kreves ekstremt med dokumentasjon og svært tungrodde søknadsprosesser), men det bør kreves statsborgerskap for å få den. Hvorfor Norge skal betale trygd til utenlandske borgere er noe jeg aldri kommer til å fortstå og alltid kommer til å kjempe imot.

Åja, også fant jeg dette bildet som gjør meg så jævlig glad hver gang jeg ser på det:

Terror i Norge

Denne helgen har vært jævlig og jeg har ikke akkurat fått noe særlig hvile. Det tror jeg ikke mange andre har fått heller, særlig de som er pårørende etter morderens handlinger på fredag.

Jeg vurderte lenge om jeg i det hele tatt skulle skrive noe, men føler vel at jeg ønsker å få meddelt et par ting som gjør meg nervøs og lei i kjølvannet av denne tragedien.

På fredag myrdet som kjent en gal mann 93 mennesker i Oslo og på Utøya i Buskerud. Jeg befant meg i bilen når det smalt, så jeg hørte ikke selve bomben gå av. Men når jeg kom hjem var min mobil full av beskjeder og jeg fant raskt ut hva som hadde hendt. Som mange andre mistenkte jeg i begynnelsen islamister av den enkle grunn at de siste 10 årene er det islamistiske terrorister som har stått for bilbomber. Men etter at vi fikk svært skremmende Twitter meldinger fra Utøya om en desperado som skjøt vilt rundt seg begynte jeg sterkt å tvile på en ikke- vestlig terrorist. Dette begynte å ligne på noe ingen hadde sett før, noe nytt og svært skremmende. Etter at beskjeden om at gjerningsmannen var 1,90 høy med blondt hår og blå øyne kunne vi konkludere; Norge hadde fått sin Timothy McVeigh. En høyreekstrem nasjonalist som har gått tom for argumenter. I likhet med McVeigh angrep morderen et offentlig bygg. Der McVeigh angrep et forvaltningskontor i Oklahoma City angrep morderen regjeringskvartalet. Men "vår" terrorist gikk et skritt videre og massakrerte svært unge arbeiderparti- politikere da han ville starte borgerkrig.

Nok om det, alle vet hva som skjedde så det skal ikke jeg bruke for mye tid på. Det som skremmer meg er hvordan media uten tanke på konsekvenser har begynt å lete etter syndebukker. Her er listen over "the usual suspects" så langt:

- Voldeldige dataspill. Som mange andre enslige likte morderen å spille dataspill. Han likte også kroppsbygning, tagging, bilkjøring, kristendom, pistolskyting, politikk og frimureri Hvorfor blir dataspill alltid hevet frem som "utløsende" årsak? Fordi dataspill ikke er mainstream og derfor "by default" mistenkelig. Skammelig. Man snakker fremdeles om hvordan World of Warcraft liksom skal være en utløsende årsak til at fyren valgte å kjøpe inn 6 tonn med gjødsel, en hel mengde med ammunisjon, to håndvåpen og masse kjemikalier; for deretter å sprenge regjeringskvartalet i filler og henrette 93 mennesker. Selv nevnte ikke engang morderen WoW som påvirkning. Det eneste dataspillet han viste til var Modern Warfare 2, og det kun fordi han syntes det var en god simulator. Han begynte altså å spille spillet etter at han hadde bestemt seg for å myrde folk.

- Anti- islamske nettsteder og debattforum. Dette er mer forståelig, ettersom morderen selv er klar på at krigen mot islam i Vesten er grunnen til sine handlinger, men dette er bare på overflaten. Hvis man tar seg bryet med å lese det fyren selv skriver er det klart at det ikke er islamkritikk som har fått ham til å drepe folk. Hans inspirasjon til drap er Vestens krig mot Serbia på slutten av 1990- tallet. I hans øyne var de serbiske kristnes krig mot områdets muslimer en hellig krig som Vesten svek når de stoppet de grusomme handlingene serberne stod bak. Hans religiøse engasjement var svært stort og han har gjentatte ganger hevdet at han ser seg selv som en tempelridder. En "frelser" av det kristne Europa. Som man forstår har altså selv krass islamkritikk ikke nødvendigvis så meget med det faktum at morderen gjorde det han gjorde, religion virker langt mer utslagsgivende. Forøvrig er det jo også slik at det er millioner av islamkritiske i Europa og før denne galningens handlinger hadde ikke én av dem tydd til vold. Man kan ikke akkurat dra en positiv korrelasjon utifra dette.

- FrP. Dette er det som sårer mest. Morderen selv sier at noe av grunnen til at han gjorde det han gjorde var for å sabotere FrP. Hans handlinger ville, ifølge ham, føre til at FrPs medlemmer ville miste troen på demokratiet og følge morderens fotsport med vold og terror. Det at troen på en strengere innvandringspolitikk kombinert med lavere skatter og avgifter liksom skal være utslagsgivende for galskap, vold og terror er totalt useriøst. Det er også helt forjævlig å si slikt når terroren på fredag overhodet ikke bare rammet arbeiderparti- folk. Alle Oslo- borgere ble rammet, uansett partitilknytning.

Det media skulle fokusert på var omtanke til ofrene, samt å gi svar på det vi alle lurer på: Hvem var morderen egentlig? Litt mer dybde enn det oveflatiske og tabloide vi har blitt fortalt hittil. Det å spille "the blame game" så kort etter en slik tragedie gjør intet annet enn å skape splid i et land som trenger samhold.

Han er kanskje ikke død likevel

http://www.dagbladet.no/2011/05/04/nyheter/utenriks/usa/barack_obama/terror/16418423/

Jeg forholder meg til det slik: Inntil Obama viser bilde av liket til Osama, så antar jeg at Osama lever i beste velgående.

Obama hadde muligheten til å lage historie, og endte i stedet opp med å lage fadese.

Faen.

Han er død!

Osama Bin Laden er død takket være innsatsen til US Special Forces.

Barack Obama har virkelig reist kjerringa med den gjerningen.

Hadde jeg trodd på helvete hadde jeg håpet at Osama brant der til evig tid.

Presidentvalgkamp!

Presidentvalgkampen er igang i USA og selv om det er over et år til USA skal velge president for fire nye år så er det tydelig at Amerikanerne tror på prinsippet om "hvorfor utsette til i morgen det vi kan gjøre i dag".

Demokratene er heldige siden de har Obama som president og skal forsvare hans posisjon. Dette gjør at de slipper en opprivende nominasjonskamp først og kan fokusere på å få gjenvalgt Obama. Likevel er det et faktum at Obama sliter tungt om dagen og han gjør det ikke godt på meningsmålinger som viser om folk syntes han gjør en god jobb eller ikke. Det er mange grunner til det, blant annet en haug med brutte løfter (avslutte krigen i Irak, fangeleiren Guantanamo Bay, skape arbeidsplasser osv.); men også det enkle faktum at Obamas innsats i Afghanistan ikke fungerer og at økonomien i USA blir verre (ikke bedre). De som trodde på Obamas budskap om "change in Washington" har også blitt kraftig skuffet; lobbyistene i Washington er like ille som før og korrupsjonen regjerer overalt.

Når det er sagt har Republikanerne ikke et godt utgangspunkt. Den dårlige økonomien var noe Obama arvet fra den republikanske presidenten George W. Bush, det samme gjelder Guantanamo, Afghanistan og Irak. Bush's svært så liberale holdning overfor oljeselskapene sørget også for at den verste oljekatastrofen i USAs historie fant sted i Mexico Gulfen for ikke lenge siden. Obama gjorde faktisk en god innsats for å fikse det problemet og tvang BP til å opprette et fond på mangfoldige milliarder dollar til de som ble skadelidende p.g.a. utslippet. Men alt dette til tross er ikke problemet til Republikanerne George W. Bush eller en dyktig og retorisk kløktig president. Problemet til Republikanerne er at de ikke har noen sterke kandidater. Takket være galningene i Tea Party bevegelsen er det tullekandidater som Sarah Palin og (av alle ting) Donald Trump som fremstår som sterkest på USAs høyreside. Sarah Palin er, som alle vet, en dypt religiøs person som tror at jorden er 6000 år gammel og som ikke vet hva Hamas er for noe. Donald Trump hevder at Obama ikke er født i USA selv om fødselsattesten fra Hawaii er lett tilgjengelig for alle med tilgang til internett, Trump er imot at homofile skal kunne gifte seg, han er for dødsstraff og han lyver til stadighet med hvor rik han er (sist hevdet han at han hadde 7 milliarder dollar i banken, selv om Forbes oppga hans likvide verdi til 2,2 milliarder).

Gode republikanske kandidater for the Republican Party (som jeg er helt uenige med) hadde vært Rudi Guiliani, Jon Huntsman og John Thune (i slekt med meg!). Thune er nok ikke så veldig aktuell (relativt ukjent), men som en svært klassisk republikaner med hovedfokus på lavere skatter og mindre offentlige inngrep; kombinert med klassiske republikanske synspunkter på homofilt ekteskap og abort (imot og imot) så tror jeg Thune hadde hatt en sjanse til å vinne nominasjonsvalgkampen hvis han ville. Han ser også ut som "Mr America", med blå øyne, "supermann- hår", veltrent og solbrun; og i overflatens rike (USA) er dette store styrker å ha med seg. Men realistisk sett er det nok Huntsman eller Guiliani som vinner nominasjonen. Ingen av dem kan slå Obama, not by a long shot.

Så min spådom for 2012 er at Obama vinner nok en gang og kanskje får vi se noen reelle endringer i USA frem til 2016. Vi får håpe det.

Et par ting

Jeg leser i Dagbladet at fastlege Amir Tauqir Chandhary mener at kvinner selv er å skylde på hvis de blir voldtatt. Dette fordi de, ifølge Chandhary, kler seg for lettkledd, drikker for meget alkohol osv.

Mitt synspunkt på dette?
Hiv Amir Tauquir Chandhary ut av landet, sett minimumsstraffen for voldtekt til 21 års forvaring og invester i 200 flere patruljerende politifolk i Oslos gater.

Men det er sosialistene uenige i. Og hva er resultatet?

Økt antall voldetkter og norske kvinner har ikke lengre bevegelsesfrihet i eget land.

Fy faen i helvete å jeg hater sosialistene som har innført denne jævelskapen.

Ytringsfrihet i Frankrike

Leser i Dagbladet at Diors sjefsdesigner har slengt med leppen og kommet med svært rasistiske og antisemittiske kommentarer til noen italienske jenter på en bar.

Dette er hva han sa:

"I love hitler. People like you would be dead. Your mothers, your forefathers, would all be fucking gassed."

Etter at de han fornærmet spurte om han hadde et problem, og hvor han kom fra svarte han følgende:

"With you. You're ugly" og (på hvor han var fra) "Your asshole".

Altså er denne John Galliano ikke verdens triveligste fyr. Faktisk fremstår han som en drittsekk av dimensjoner.

Men: Det er da for faen ikke noen grunn til å arrestere fyren, true ham med 6 måneder fengsel og ta fra ham jobben på bakgrunn av hva man sier (sier, sier, sier) i fylla! Herregud, sannsynligvis bare køddet han for å provosere. Og selv om han mente det, så bør det alltid være total og absolutt ytringsfrihet i alle verdens nasjoner. Det blir bare patetisk når en rettsstat går til juridisk angrep på noen på bakgrunn av hva de har snøvlet mens de har vært dritings på byen.

Skjerpings, Frankrike.

Libya

Muammar al-Gaddafi, Libyas diktator siden 1972, opplever nå det samme som eks- president Mubarak av Egypt gjorde for kort tid siden. Innbyggerne gjør opprør etter tiår med undertrykkelse og despotisme og hundretusenvis har tatt til gatene for å demonstrere mot hans blodige regime.

Der vi i Egypt så små trefninger og "bare" noen titalls drepte er herr Gaddafi en smule mer salt enn sin Egyptiske kollega: Gaddafi bomber nå sin egen hovedstad, Tripoli, og demonstranter meldes massakrert i hundretall, kanskje tusentall. Politistyrkene skyter for å drepe, soldater som nekter å skyte forsvarsløse demonstranter blir brent levende av sine overordnede. Kampflyene skyter på massene og slipper som sagt bomber på sivilbefolkningen.

Dette er handlinger til en psykopat. En moderne tids Nero som brenner sin egen hovedstad. Man kan bare bøye seg i støvet for heltemotet til demonstrantene som står opp mot slik brutalitet og umenneskelighet.

Egypt

De siste dagene har jeg lest med stadig stigende uro om revolusjonen som pågår i Egypt. Mubarak er, og har alltid vært, en diktator og hans regimes fall er en glede å bevitne. Men likevel ser jeg med bekymring på utviklingen, ikke bare i Egypt, men også i Tunisia. For hvem er det som brenner regjeringsbygningene? Er det demokrati- elskende unge mennesker som tørster etter frihet, eller er det islamister som ser sitt snitt til å skape et nytt Iran? Vesten er, som alltid, naïv og antar at de unge menneskene som tar til gatene i hundretusenvis kun ønsker frihet. Dessverre så vi meget de samme tendensene når Iran hadde sin opprørende revolusjon på slutten av 1970- tallet, og jeg ser det som langt mer sannsynlig å se fødselsen av et nytt Iran enn det islamske midtøstens første reelle demokrati.

Det være sagt, la oss håpe. La oss håpe at det finnes et folk i midtøsten med kraft og vilje nok til å skape et liberalt demokrati i selv mørkets region.

Hvorfor hører Norge på Dag Solstad?

Dag Solstad (f.16 July 1941) er nok den forfatteren som i størst grad levendegjør de såkalte "68- erne". Den betegnelsen er en betegnelse på den generasjonen som var ungdom under de mange ungdomsopprørene i 1968, særlig eksemplifisert av opprørene (og forsøk på revolusjon) i Paris mai 1968.

De unge på denne tiden var selvfølgelig ikke alle av samme karakter som Dag Solstad (og hans kumpaner), faktisk var flertallet apolitiske eller sosial-demokratiske, men de venstre- ekstreme som Dag Solstad tilhørte var de mest vokale og de som lagde mest bråk. Ergo er det disse som har fått den tvilsomme æren av å bli det mest kjente kjennetegnet på ungdom i denne perioden. Dag Solstad ga ut sin første bok, Irr! Grønt!, i 1969 og denne ble raskt anerkjent som en av de mest sentrale i den nordiske 60- talls modernismen. Boken var dog ikke spesielt politisk, men dette endret seg raskt ved Solstads utgivelse av Arild Asnes i 1970. Denne boken er for nærmest en revolusjonserklæring å regne, Solstad selv hevder boken er ment å forandre folk politisk (jfr. NRK- intervju i 1970) og handler om en ung venstre- ekstrem som føler ekstrem frustrasjon ved dette å leve i et fritt land hvor sosialistisk opprør er vanskelig.

Dag Solstad var en av Arbeidernes kommunistiske parti- (marxist-leninistene) sine tidligste medlemmer, og hyllet både regimene til Pol Pot og Mao Tse- tung uten å anerkjenne de ekstreme grusomheter og folkemord begge disse regimene stod for. Han har siden gått vekk fra å kalle seg kommunist, men har aldri tatt avstand fra denne støtten selv om det er et ugjendrivelig faktum at hans og hans partifellers støtte bidro til å gi både Pol Pot og Mao internasjonal legitimitet; noe som igjen indirekte har bidratt til millioner av menneskers død og ekstreme lidelse. Solstad forsøkte med romanen Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land (1982) å vise at han ikke lengre var kommunist, men siden boken er en ren humoristisk og lettere satirisk beskrivelse av hans AKP-(ml) periode kan den overhodet ikke regnes som noen unnskyldning. Snarere er den et feigt forsøk på å fraskrive seg ansvar og å latterliggjøre noe som i stedet bør fordømmes.

I dag er Dag Solstad kanskje den forfatteren som blir mest hyllet og (av alle ting) respektert i norsk presse og av den intellektuelle (såkalte) elite, noe som for meg virker absurd. Bøkene hans har vunnet flerfoldige litterære priser, inkludert Brage- prisen og Nordisk råds litteraturpris. Vanligvis ville jeg ikke brydd meg noe videre om dette, men etter å ha sett Human Rights Service sin video om hvordan de ble nektet å filme Solstads foredrag om ytringsfrihet (her snakker vi sannelig om paradoks) av Solstad selv; samt det faktum at Solstads nevnte foredrag handler om hvordan han ønsker å innskrenke ytringsfriheten så skjønner jeg virkelig ikke hvorfor denne mannen til stadighet blir tatt "inn i varmen".

Det er innlysende at Solstad fremdeles har en anti-liberal agenda, hvor meningsytring og frihet kun skal gjelde for de som følger Solstads egen politiske overbevisning, eventuelt de som er tilhengere eller medlemmer av fremmede kulturer slik som Islam.

På godt nynorsk hevder jeg derfor følgende:


Fuck Dag Solstad.

X- Factor

Jeg hater X- factor. Vanligvis hadde jeg bare gitt faen og ikke sett på faenskapen, men problemet er at alle norske aviser bruker X- factor som om det skulle vært nyheter. Det er ikke nyheter.

Men jeg tenkte å skrive én ting: "Mo" (jada, han heter Muhammed) fra X- factor er homo. Jeg syntes det er utrolig hyggelig at en fyr fra en muslimsk familie fra Somalia faktisk gjør det godt som super-camp homofil på TV. Det jeg har større problemer med er at han, stakkars, prøver å late som om han ikke vil røpe sin legning. "Mo", her er et tips hvis du ikke vil røpe din homofile legning: Ikke still opp på riksdekkende TV slik:



Forøvrig mener jeg at X-factor er det moderne Circus og at Folket burde gjort opprør mot denne faenskapen for lenge siden.

Idiotiens fremmarsj

Jeg leser til min store misnøye hvordan Norges siste adelsfamilie, Herr og Fru Behn (også kjent som Prinsesse Märtha Louise og prinsessegemal Ari Behn), sammen med sin svigerfamilie skaper legitimitet til kvakksalvere som "vannprofeten" Masaru Emoto. Emoto er en av mange kvakksalvere som prøver å overbevise enkle mennesker om at "vann kan huske" og at "positive og negative vibrasjoner" forandrer vannets molekyler. Dette minner veldig om den verdensomfattende pesten kjent som Homøopati; læren om at vann husker og at "jo mer utvannet et stoff er jo kraftigere fungerer det". Altså rent oppspinn og kvakksalveri. Jeg mener, hadde Emoto sitt scene-show et forsøk på satire, performance-art eller en parodi på pengegriske TV- evangelister så hadde jeg ledd med. Men Emoto prøver altså å bli tatt helt seriøst.

http://www.dagbladet.no/2010/10/18/nyheter/prinsesse_mrtha_louise/healing/vann/masaru_emoto/13884083/

Så kan man si, slik apologistene gjerne gjør; hvilken skade gjør det om folk tror på slikt tull? Jo, det skal jeg fortelle dere:

Jacqeline Alderslade: Ble fortalt av sin homøopat at hun skulle gi opp sin "vestlige asthmamedisin" og heller bruke homøopatiske remedier. Hun døde kort tid senere av et asthma-anfall.

Cameron Ayres: Født med en sjelden sykdom som var mulig å behandle, men hans foreldre nektet da de ikke stolte på "konvensjonell" medisin. Homøopaten deres tryglet dem om å ta gutten til en ordentlig lege, men de nektet. Cameron døde.

Sylvie Cousseau: Ble diagnostisert med HIV. I dag er HIV som kjent fullt mulig å behandle, om ikke kurere (slik at man gjerne lever i 20-30 år til), men Sylvie ville behandles med homøopatiske remedier. Hun fikk AIDS kort tid etter og døde.

Isabella Denley: Dette lille barnet ble diagnostisert med epilepsi. En alvorlig sykdom som er fullt mulig å behandle med moderne medisin. Men nok en gang har vi å gjøre med tilbakestående foreldre som nekter å stole på ekte medisin, og i stedet sverger til homøopati/"naturmedisin". Hva skjer? Jo, babyen døde 13 mnd. gammel etter å ha kun blitt behandlet med homøopatiske remedier.

Jeg kunne listet opp hundrevis, ja tusenvis av lignende saker; men det er det ikke plass til. For videre lesning anbefaler jeg  følgende lenker:

http://www.whatstheharm.net/homeopathy.html
http://www.jennymccarthybodycount.com
http://www.randi.org/site/

Så hva er homøopatiske remedier? Dens grunnlegger, Christian Friedrich Samuel Hahnemann (1775- 1843), mente at alle sykdommer utvikler seg fra bare tre kilder: Syfilis, veneriske vorter, og det han kalte "kløen". Mottoet for homøopati er "Similia similibus curantur" ("likt kurerer likt"). Den hevder at doser av stoffer som fremkaller visse symptomer vil lindre disse symptomene, men det er "doser" av ekstremt svekkete løsninger eller blandinger, så utvannet at ikke ett eneste molekyl av det opprinnelige stoffet er igjen. Faktisk er den homøopatiske remedien rent vann, ingenting mer. Teorien er at vibrasjoner eller "effekten" av det utvannete stoffet fortsatt er til stede og helbreder pasienten.

Det er noe som heter svindel og kvakksalveri. Hvis jeg hadde et selskap som annonserte at vi kunne omdanne bly til gull bare med vann, så hadde vi blitt felt av konkurransetilsynet for misvisende og løgnaktig reklame. Men så fort man ikler seg kappen "alternativ medisin" eller "åndelighet", da er liksom alt tillatt. Som vist ovenfor har dette ofte katastrofale følger. Dumhet og latterlig enkle løsninger er meget enklere for enkle folk å forholde seg til enn faktisk vitenskap (som ofte ikke er så enkelt eller svart/hvitt), og det er derfor vi aldri må la svindlere og kvakksalvere som Emoto få aksept i vårt (tross alt) siviliserte samfunn.

Det liberale folkepartiet er en enorm bløff

Det liberale folkepartiet (DLF) er, for de som ikke vet dette, et svært ungt parti som for alvor fikk blåst opp sitt medlemstall via dramaet som fant sted på Fremskrittspartiets beryktede årsøte i 1994 på Bolkesjø turisthotell. Fremskrittspartiet har alltid vært et bredt parti med stor takhøyde, og selv om vi alle er godt forankret på høyresiden i norsk politikk er høyresiden mer enn bare skatter og avgifter. På Bolkesjø kom de såkalte ultra-liberalistene for alvor frem i lyset og prøvde å kuppe partiet med sin retorikk om nattvekterstaten og fri innvandring. Norges største, og kanskje viktigste, politiker gjennom tidende; Carl-Ivar Hagen klarte å stoppe fremstøtet og ultra-liberalistene meldte seg ut av partiet en masse.

Etter dette har DLF blitt marginalisert ytterligere og fremstår i dag som en bitte liten ideologisk gruppe av likesinnede. På deres hjemmeside kan man lese om hvordan de mener de er Norges eneste "ekte" liberalistiske parti, og hvordan deres politikk er det Norge trenger for fremtiden. De har til og med et partiprogram med mange punkter, fra innvandringspolitikk til skattepolitikk.

Dessverre er alt bare et skalkeskjul. DLF er, når man går dem etter sømmene, intet annet enn et parti som ønsker å gjeninnføre føydalsamfunnet via nattvekterstaten. Alle punktene i deres partiprogram går ut på følgende:

"Statens eneste oppgave er å sørge for å beskytte befolkningens private eiendomsrett. Altså skal Staten finansiere og stå for rettsvesenet, politi og forsvar. Intet annet."

Dette er definisjonen på nattvekterstaten, og siviliserte mennesker forlot denne tullete ideen for 150 år siden etter at man innså at nattvekterstaten var tilnærmet lik den samfunnsanordningen man hadde i middelalderen med føydalsamfunnet.

Her er hva som i praksis skjer ved å innføre nattvekterstaten:

1. De med store mengder kapital står fritt til å kjøpe opp all offentlig eid eiendom. Allemannsretten forsvinner og det massive flertall av befolkningen uten store mengder kapital vil stå igjen som leilendinger og vasaller for jord-eierne. Eiendom går som kjent i arv, og de med store jord-eiendommer vil derfor videreføre sin eiendom til sine barn. Vips så har man et adelsvesen. De med store jord-eiendommer vil stadig øke sin kapital da de kan kreve inn leie av alle som våger å bevege seg og bo på deres eiendom, og de uten stor jord-eiendom vil stadig få dårligere kår da de alltid må betale det de tjener til adelsher..unnskyld jord-eieren.

2. De som faller utenfor samfunnet, en gruppe som vil vokse eksplosivt grunnet punkt 1, vil få stadig dårligere kår da det offentlige ikke tilbyr hverken helsehjelp, bostøtte, sosialstønad eller utdannelse. NAV, som i dag har nærmere 1,5 millioner brukere, vil avvikles og alle NAVs brukere vil havne på gaten.

Dette er systemet DLF står for, og det har ingenting med moderne liberalisme å gjøre.

Fremskrittspartiet er et liberalistisk parti som ønsker mest mulig frihet for enkeltmennesket, minst mulig skatter og avgifter og mest mulig fri konkurranse. Dog skal Staten sørge for visse kjerneoppgaver, slik som gratis helsehjelp, gratis (og pliktig) skolegang for alle, samferdsel (veier og sånt vet dere), politi, rettsvesen, sosialt sikkerhetsnett og forsvar. Dette må finansieres av landets innbyggere via skatter og avgifter. I dag har vi dette, men Staten finansierer også mange oppgaver som FrP ikke mener Staten har noe med å finansiere. Statskirken, kultur og direktestøtte til korrupte regimer i den 3. verden er noen gode eksempler. Skattetrykket, inklusive avgifter, er unaturlig høyt for en oljenasjon og FrP mener vi kan redusere flere av skattene og avgiftene. Særlig de avgifter som utelukkende er høye for å begrense forbruk kan gradvis reduseres til et mer rasjonelt nivå.

Fremskrittspartiet - for fornuftige folk flest

1.215 grunner til å være forbannet

I USA har de i natt henrettet en kvinne med en IQ på 70 for å ha bestilt drapet på sin ektemann og stebarn. Mennene som faktisk utførte drapene fikk ikke dødsstraff, men livstid. Det er ingen i USA som kan forklare hvorfor kvinnen fortjente å bli myrdet, mens mennene slapp. Siden dødsstraff ble gjeninnført i USA i 1976 har 1 215 mennesker blitt myrdet av den amerikanske Stat. Når Staten dreper er det folket som dreper. Det amerikanske folket er derfor massemordere hele gjengen, og jeg tror ikke alle amerikanere er komfortable med dette.

Det er aldri mulig å være 100 % sikker på at noen er skyldig, og jeg mener oppriktig at ett uskyldig menneske myrdet kan aldri unnskyldes med 10 000 skyldige. Men la oss si at alle som ble myrdet av USA (og andre som praktiserer dødsstraff) var skyldige; hvorfor skal de myrdes? Hva løser det? Dødsstraff er ingen straff, man lærer ikke akkurat en lekse når man dør. Rettferdighet blir ofte nevnt som argument, javel, men er Bibelens "øye for øye, tann for tann" egentlig rettferdighet? Nei, selvfølgelig ikke. Det er bronsealder-retorikk som ikke hører hjemme i en moderne rettsstat. Hvis man begår en alvorlig forbrytelse mot samfunnet, noe mord i aller høyeste grad er, så skal man straffes for å respektere folkets rettfølelse. Man skal også prøve å etterstrebe en allmennprevantiv virkning slik at straffen virker avskrekkende på borgerne (slik at folk tenker seg godt om før de myrder noen). Man skal også prøve å rehabilitere morderen, slik at han eller hun lærer å oppføre seg og kanskje får seg en utdannelse og litt folkeskikk. Til slutt må personen fjernes fra samfunnet i lang tid slik at vi ikke har mordere vandrende rundt i gatene. Alt dette oppnår vi med livstidsstraffer, hvor livsstid enten er 21 år (12 mnd) eller forvaring livet ut hvis personen ikke viser bedring.

Norge har dette systemet (bortsett fra at 21 år her som oftest kun er 16 år pga at et fengselsår er 9 mnd) og vi har blant de laveste mordratene i verden. USA har en av verdens høyeste mordrater.

Jeg synes dette sier det meste om hvorfor dødsstraff er en forferdelig, grusom og menneskefiendtlig idé.

Engler og kongehus

Norges prinsesse Märtha Louise sa i et intervju til Stavanger Aftenblad følgende tidligere denne uken:

"- Det er ikke vanskelig å komme i kontakt med de døde heller, på samme måte som med englene. Også den kontakten kan vi opprette når som helst, når vi ønsker det."

Det at prinsesse Märtha Louise tror at det flakser engler rundt omkring absolutt alle (jfr. boken "Møt din skytsengel") og at det er lett å ta kontakt med tipp- tippoldemødre og andre avdøde slektninger når det måtte passe seg; det er helt ok hadde det ikke vært for en liten detalj: Man omtaler dette kvinnemennesket med "prinsesse" foran navnet. Hadde denne konen til Ari Behn frasagt seg prinsessetittelen og kun uttalt seg som en privatperson som Märtha Louise Behn (eller Haraldsdatter hvis hun vil) så ville hverken jeg eller andre kritikere sagt noe som helst. Men problemet er at prinsessen blander sine roller og opptrer i det ene øyeblikket som Hennes Kongelige Høyhet Prinsesse Märtha Louise, og i neste øyeblikk som Engleskolen Astartes rektor Märtha Louise. Dette er svært uheldig.

Kongehuset, som en gang var et flott og samlende symbol for hele landet, er i dag blitt degenerert til babling om skytsengler, lysfontener, smisking med kultur- og næringsministre og et altfor tydelig overforbruk av kongepjoltere.

Det er på høy tid at Norge stakk fingeren i jorden og innså at kongehusenes tid er forbi, ga Harald Olavsson og hans kone en solid pensjon og etablerte Norge som republikk.

Som demagogen sier: Nok er nok.

Kollektivtransport

Til daglig har jeg den tve- eggede glede av å benytte meg av det norske kollektivsystem. Nærmere bestemt buss, T- bane og tog. Hver morgen kjører jeg opp til min nærmeste togstasjon og venter der i umåtelig spenning på om toget er i rute eller ikke. Når det ikke er snø ute kan man beregne en punktlighet nærmere 60 %, hvis man derimot er uheldig og det plutselig er vinter (slik det har for vane å bli i Norge) kan man ikke regne med at toget er punktlig mer enn 10 % av avgangene. Og mens man står, for det er faktisk det man gjør, bruker man gjerne tiden til å fantasere om hvilke plager man skal utsette den arkitekten som syntes det var en god idé å investere hele stasjons-budsjettet på svinedyr marmor og eksklusivt utformede tak for. Flott perrong og flott tak over perrongen er sikkert vel og bra, men som passasjer bryr man seg faktisk ganske langt oppover ryggen hvor flott perrongen er så lenge det er avsatt akkurat 0,01 % midler til å plassere noen sittebenker på den hersens stasjonen. Hvis man er så heldig at man befinner seg på en togstasjon hvor det er plassert en sittebenk (det er aldri fler enn en), da er denne gjerne kunstferdig utformet på en slik måte at det er plass til akkurat 2,5 personer på den. Og de 2,5 personene kan se frem til langsom tortur da benkene gjerne er utformet på en slik måte at enhver kroppsdel i nærheten av baken blir mørnet godt opp innen toget omsider gjør sin entré.

Når man omsider kommer seg inn på toget, etter å ha presset seg igjennom massen av desperate pendlere, kan man se frem til et kappløp om å få sitteplass. Noen ganger forstår NSB at 90 % av pendlerne faktisk tar tog om morgenen, og ikke klokken ett om dagen, og setter derfor inn flere enn to vogner per togsett. Når dette skjer hender det faktisk at man finner en ledig plass å hvile sin ømme bakende på. Men dessverre virker det som om disse Norges Statsbaner finner en eller annen pervers glede i å pine de som prøver å redusere sitt bilbruk, og derfor settes det som oftest inn togsett med to vogner; gjerne fra tidlig 80- tall slik at gleden ved sitteplass (skulle man være umåtelig heldig å tilkjempe seg en) også blir forringet av et totalt fravær av komfort.

Jeg startet innlegget ved å vise til at det å ta tog er en tve- egget glede. Det er, som nevnt ovenfor, svært meget som gjør reise med kollektivt til et sant mareritt, men gleden ved å reise kollektivt finnes i å se ut på motorveien på vei inn til byen. Der sitter nemlig omtrent 400 000 personbiler presset sammen i et mareritt av en metallblekksprut, også kalt bilkø. Og fra personlig erfaring vet jeg at lidelsen disse stakkarene blir utsatt for (med hilsen fra Veidirektoratet) er minst like grufull som den vi pendlere lider oss igjennom mandag til fredag. År ut og år inn.