lørdag 27. november 2010

Ny bolig

Jeg har nå flyttet inn i ny leilighet (min, bare min, MWAAHAHAHAHAH!) på Teisen i Oslo. Jeg brukte flyttebyrå, noe jeg er svært glad for at jeg gjorde siden det er latterlig mye saker og ting man skaffer seg gjennom et (snart) tredve år langt liv. Tunge ting. Som for eksempel 10 kasser med bøker og 3 kasser med DVDer.

Men nå er altså alt båret inn i den nye leiligheten, og jeg er ganske oppstemt. Jeg har ikke fått pakket ut så meget enda, men jeg måtte jo teste det viktiste først; fungerer internettet? Og som dere ser utifra det faktum at jeg skriver dette så er svaret et herlig og rungende "ja"!

Jeg kommer sikkert til å skrive mer etterhvert, ville bare komme med beskjeden om at jeg nå offisielt er blitt Oslo- borger. Legger også ved et flyfoto fra Google Earth:

Home

søndag 21. november 2010

Hvorfor hører Norge på Dag Solstad?

Dag Solstad (f.16 July 1941) er nok den forfatteren som i størst grad levendegjør de såkalte "68- erne". Den betegnelsen er en betegnelse på den generasjonen som var ungdom under de mange ungdomsopprørene i 1968, særlig eksemplifisert av opprørene (og forsøk på revolusjon) i Paris mai 1968.

De unge på denne tiden var selvfølgelig ikke alle av samme karakter som Dag Solstad (og hans kumpaner), faktisk var flertallet apolitiske eller sosial-demokratiske, men de venstre- ekstreme som Dag Solstad tilhørte var de mest vokale og de som lagde mest bråk. Ergo er det disse som har fått den tvilsomme æren av å bli det mest kjente kjennetegnet på ungdom i denne perioden. Dag Solstad ga ut sin første bok, Irr! Grønt!, i 1969 og denne ble raskt anerkjent som en av de mest sentrale i den nordiske 60- talls modernismen. Boken var dog ikke spesielt politisk, men dette endret seg raskt ved Solstads utgivelse av Arild Asnes i 1970. Denne boken er for nærmest en revolusjonserklæring å regne, Solstad selv hevder boken er ment å forandre folk politisk (jfr. NRK- intervju i 1970) og handler om en ung venstre- ekstrem som føler ekstrem frustrasjon ved dette å leve i et fritt land hvor sosialistisk opprør er vanskelig.

Dag Solstad var en av Arbeidernes kommunistiske parti- (marxist-leninistene) sine tidligste medlemmer, og hyllet både regimene til Pol Pot og Mao Tse- tung uten å anerkjenne de ekstreme grusomheter og folkemord begge disse regimene stod for. Han har siden gått vekk fra å kalle seg kommunist, men har aldri tatt avstand fra denne støtten selv om det er et ugjendrivelig faktum at hans og hans partifellers støtte bidro til å gi både Pol Pot og Mao internasjonal legitimitet; noe som igjen indirekte har bidratt til millioner av menneskers død og ekstreme lidelse. Solstad forsøkte med romanen Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land (1982) å vise at han ikke lengre var kommunist, men siden boken er en ren humoristisk og lettere satirisk beskrivelse av hans AKP-(ml) periode kan den overhodet ikke regnes som noen unnskyldning. Snarere er den et feigt forsøk på å fraskrive seg ansvar og å latterliggjøre noe som i stedet bør fordømmes.

I dag er Dag Solstad kanskje den forfatteren som blir mest hyllet og (av alle ting) respektert i norsk presse og av den intellektuelle (såkalte) elite, noe som for meg virker absurd. Bøkene hans har vunnet flerfoldige litterære priser, inkludert Brage- prisen og Nordisk råds litteraturpris. Vanligvis ville jeg ikke brydd meg noe videre om dette, men etter å ha sett Human Rights Service sin video om hvordan de ble nektet å filme Solstads foredrag om ytringsfrihet (her snakker vi sannelig om paradoks) av Solstad selv; samt det faktum at Solstads nevnte foredrag handler om hvordan han ønsker å innskrenke ytringsfriheten så skjønner jeg virkelig ikke hvorfor denne mannen til stadighet blir tatt "inn i varmen".

Det er innlysende at Solstad fremdeles har en anti-liberal agenda, hvor meningsytring og frihet kun skal gjelde for de som følger Solstads egen politiske overbevisning, eventuelt de som er tilhengere eller medlemmer av fremmede kulturer slik som Islam.

På godt nynorsk hevder jeg derfor følgende:


Fuck Dag Solstad.


Dag Solstad

fredag 19. november 2010

Crapea

Dette blir et lite innlegg om Ikea. En liten klagesang fra en sliten mann som snart skal flytte, om dere vil.

For om lag et år siden var jeg dritings etter en lang (lang) natt på byen og når jeg kom hjem klarte jeg å falle på badet. Jeg var som sagt dritings, og når man er så full som jeg var så blir man svimmel og ens koordineringsevner levner meget at begjære. Så jeg falt, og det eneste jeg fikk tak i for å holde meg fast i var mitt dusjforheng. Dusjforhenget hang i en svært spinkel dusj-stang, og sistnevnte ble naturlig nok revet ned. Siden da har jeg ikke hatt dusjforheng, men i morgen kommer min huseier med en potensiell ny leieboer (jeg flytter ut om 8 dager) og for å unngå trekk i depositum måtte jeg derfor gå til innkjøp av nytt dusjforheng m/ dusj-stang.

Hvilket bringer historien til Ikea. Ikea er de eneste som har dette, så jeg måtte traske bort dit etter jobb i dag. Ikea har (stort sett) gode kvalitetsvarer, de er latterlig billig og det er aldri spesielt langt til nærmeste Ikea (sammenlignet med, for eksempel, nærmeste Bolia/Bohus/Skeidar/etc). For å veie opp disse tilsynelatende ekstremt markedsvinnende kvaliteter har Ikea funnet ut at de skal sørge for at hvert besøk på Ikea etser opp en betydelig del av din mentale helse. Jeg starter altså marerittet ved å vandre inn hovedinngangen og opp til møbelavdelingen (hvor det store fine "finn frem" skiltet sa at "baderomsavdelingen" befant seg). Der må jeg vandre igjennom alle møbelavdelingene Ikea har å vise til, inkludert barnerommet, før jeg kommer frem til et bitte lite område som de kaller "baderom". Der er det en hyggelig ung mann som forteller meg at dusjforheng og dusj-stang er i 1. etasje i "tekstilavdelingen". Det var moro. Etter en ny polferd for å finne frem til trappen ned til 1. etasje (jeg måtte gå igjennom en enorm restaurant for å komme frem til den) måtte jeg nå igjennom hele Ikeas "tilbehør" seksjon. Den er enorm, og har alt fra grytekluter til potteplanter. Etter meget med leting finner jeg endelig frem til dusjforhenget m/dusj-stang.

Jeg skynder meg videre for å finne frem til "kassen", noe som også er svært vanskelig siden jeg må igjennom hele varelageret først. Mens jeg vandrer leser jeg på pakningen. Der står det: "skruer medfølger ikke pakningen, hør med din lokale spesialist for å finne ut hvilke skruer som er de korrekte". Jeg spør nærmeste ansatte, og han svarer høflig at han ikke aner noe som helst om skruer. Men de har en seksjon ved siden av kassen hvor man kan kjøpe et skruesett for 78kr.

Jeg klarer å finne dette, betaler og kommer meg hjem. Jeg henger opp faenskapet og ingen av skruene passer (selvfølgelig), men jeg fant to som passer nesten.

Forhåpentligvis legger ikke huseier for godt merke til det skjeve dusjforhenget, for jeg setter ikke min fot på Ikeas gulv igjen med mindre jeg får (godt) betalt for det.

Crapea

lørdag 6. november 2010

X- Factor

Jeg hater X- factor. Vanligvis hadde jeg bare gitt faen og ikke sett på faenskapen, men problemet er at alle norske aviser bruker X- factor som om det skulle vært nyheter. Det er ikke nyheter.

Men jeg tenkte å skrive én ting: "Mo" (jada, han heter Muhammed) fra X- factor er homo. Jeg syntes det er utrolig hyggelig at en fyr fra en muslimsk familie fra Somalia faktisk gjør det godt som super-camp homofil på TV. Det jeg har større problemer med er at han, stakkars, prøver å late som om han ikke vil røpe sin legning. "Mo", her er et tips hvis du ikke vil røpe din homofile legning: Ikke still opp på riksdekkende TV slik:

Mo

Forøvrig mener jeg at X-factor er det moderne Circus og at Folket burde gjort opprør mot denne faenskapen for lenge siden.

tirsdag 26. oktober 2010

Populærkultur: En anmeldelse av Fallout: New Vegas

Som det står i beskrivelsen av denne bloggen ønsker jeg å ha et variert og dagsaktuelt innhold (for et kresent publikum). Siden de siste essayene har vært av en relativt tørr og faglig karakter ønsker jeg i dag å tilby en anmeldelse av et TV-spill, nemlig Fallout: New Vegas.

For de av dere som er kjent med Fallout serien så byr spillet på mer av det samme vi så i Fallout 3, dog denne gangen satt til Nevada i steden for Washington D.C. For de av dere som ikke er kjent med Fallout serien så kan jeg kort oppsummere:

Fallout spillene handler om et post-apokalyptisk USA om lag 200 år inn i fremtiden. Verden er i ruiner etter en atomkrig mellom (tror man, det er så lenge siden "Den store krigen" at få husker detaljene) Kina og USA og kun et fåtall av menneskene overlevde. De som overlevde deler seg gjerne inn i tre store grupperinger: De som bodde langt unna de områdene som ble bombet (Nevada er ett av disse), de som hadde kjøpt seg plass i en av Vault-Tec sine bombesikre "velv" (vaults) og som nå har blitt sluppet ut i (forholdsvis) frisk luft; og til slutt de som overlevde atomkrigen med store misdannelser og mutasjoner (Ghouls). I tillegg til disse finnes det er myriade av muterte dyr og monstre. Disse er enten resultat av radioaktivt genererte mutasjoner eller mislykkede vitenskapelige forsøk gjort av Hærens forskere i krigens spede begynnelse. I Fallout 3 spiller man en "vault-dweller", altså en som har sluppet ut av en av de bombesikre velvene; i Fallout: New Vegas får man ikke vite bakgrunnen til karakteren, og man starter spillet levende begravet i motsetning til inne i et bombesikkert velv.

Så til saken: Fallout: New Vegas (FNV) er, som Fallout 3 (F3) et såkalt "sandkassespill" hvor man har fullstendig frihet til å gjøre oppdrag i den rekkefølgen man ønsker, utforske hele landskapet så meget man vil og det er altså nok et First Person Shooter Role Playing Game (FPS-RPG). Karakteren man spiller kan man skreddersy slik man ønsker, både karakterens kjønn, utseende, evner og personlighet velger spilleren selv ved oppstart. Utover i spillet vil man få mulighet til å utvikle sin karakter gjennom å drepe fiender og utføre oppdrag for ulike grupperinger og personer. Kort sagt er slike spill den type spill jeg liker best å spille, i stor grad på bakgrunn av den friheten man som spiller blir tildelt og i stor grad fordi rollespill tilbyr svært engasjerende spilling. F3 gjorde jobben bedre enn noe spill tidligere hadde klart, og med over 100 timer spilletid var F3 det beste spillet jeg noen gang hadde spilt. De av dere som kjenner meg vet at jeg spiller til øynene blør, og jeg er svært kresen når det gjelder TV- og dataspill.

Forventningene mine til FNV var derfor skyhøye og jeg hadde satt av tre fulle dager til å skikkelig kose meg med nok et eventyr i postapokalyptiske Amerika. Fra første øyeblikk merket jeg at spillet manglet det lille ekstra jeg var vant med fra F3. Grafikken var nøyaktig den samme som i F3 (de kunne ha pyntet litt på den syntes jeg, virker billig å bare kjøre nøyaktig likt) og selv om jeg spiller på konsoll (xbox360) opplevde jeg faktisk at spillet hakket. Dataspill "lagger" (henger) og hakker, noe som forklares ved at nyere dataspill krever enormt sterke grafikkmotorer for å spilles skikkelig, og det er ikke alle som har råd til PCer med 8-16 gig RAM og NVIDIAs siste skjermkort. Hele poenget med konsollspill er at man skal slippe slike irritasjonsmoment, mot at man nøyer seg med en håndkontroll i steden for det ultimate WASD + mus konfigurasjonen man har ved spill på PC/Mac. I tillegg til den sporadiske hakkingen, la jeg raskt merke til flere såkalte "glitches" og "bugs". For eksempel hadde fiendtlige monstre en tendens til ofte å sette seg fast halvveis nede i bakken, NPCs (non player characters) hadde dårlig leppesynkronisering med det de sa og meget mer. Alt dette var jeg villig til å se vekk ifra da det ikke er grafikken jeg spiller for, men selve opplevelsen og historiefortellingen. Her fant jeg også fort ut at noe var galt. I F3 var det hundrevis av "side-quests" (oppdrag utenfor hovedfortellingen), men alle var på et eller annet vis knyttet til den sentrale plottlinjen. Kort sagt var F3 svært stramt bygd opp hvor svært lite virket tilfeldig eller lite gjennomtenkt.

I FNV har de kastet erfaringene fra F3 på bålet og har i stedet gitt spilleren en pletora av mulige sideoppdrag som overhodet ikke har noe med det sentrale plottet å gjøre. Faktisk er det sentrale plottet svært vagt. Man skal finne personen som prøvde å drepe deg helt i begynnelsen av spillet (og begraver deg levende), og denne personen har en platina-chip som man skal få tilbake. I forbindelse med dette kommer man i kontakt med en mengde ulike grupperinger, hvorav mange overhodet ikke har noe med hverandre å gjøre. Oppdragene man får er også ofte lite gjennomtenkt og hvis man velger "feil" kan det faktisk ende opp med at man ødelegger drastisk for fremtidige oppdrag. Dette er lite heldig da det er utrolig irriterende å tro at man er ferdig med et oppdrag for så 6 timer senere oppdage at man ikke kan fullføre et fullstendig annet oppdrag fordi man ikke fullførte oppdraget slik produsentene forventet at spillerne skulle. Særlig er dette ofte tilfelle hvis man prøver å spille en "ond" karakter i motsetning til det langt enklere "goody-two-shoes" alternativet. Alle vet at Satan er 10 000 ganger kulere enn Jesus, og derfor er det kjipt at produsentene i realiteten ikke gir en mulighet til å spille en skikkelig psykopat.

Men ser man vekk ifra disse ankepunktene virket FNV som nok et FPS-RPG som jeg virkelig kunne dykke ned i og bent frem kose meg med. Helt til hele skjermen låste seg. For det er nemlig det som skjedde om lag 13 timer inne i spillet; min karakter vandret avgårde glad og lykkelig og i neste øyeblikk er skjermen låst og ingenting skjer. Etter å ha rebootet xbox360-en fire ganger og opplevd det samme fire ganger på rad var jeg på randen av raseri. Slike feil skal rett og slett ikke forekomme på et konsollspill. Som en siste utvei tenkte jeg at kanskje dette var noe som var fikset i en "patch", og etter å ha koblet til internettkabelen til xbox360-en fant jeg heldigvis ut at så var tilfelle. Men tro ikke at dette var den eneste alvorlige "glitch/bug"- ene jeg har opplevd. Etter å ha spilt spillet i om lag 27 timer har slike feil vært svært normale. En gang måtte jeg spille om igjen 4 timer fordi et oppdrag hadde en bug som gjorde at jeg ikke fikk fullført det. Den eneste løsningen var å laste et lagringspunkt i spillet fra før jeg begynte på oppdraget og det var altså 4 timer før. Slikt er rett og slett ikke akseptabelt. På nettet kan man lese at jeg overhodet ikke er den eneste som opplever slike problemer. På det offisielle Fallout- forumet er det en egen seksjon som heter "Fallout: New Vegas xbox 360 issues", og her kan man lese om hundrevis av slike "glitches/bugs".

Konsollspill skal ikke være beta-versjoner av et fullverdig produkt. Produsentene av FNV, Bethesda og Obsidian, har gått langt i å innrømme at grunnen til de mange feilene er at de var nødt til å lansere spillet i tide til julehandelen. De innrømmer altså at de har lansert et produkt som ikke er fullverdig. Hadde dette ikke vært et spill, men for eksempel en bil, da hadde produsentene blitt saksøkt for svindel. Man selger som kjent ikke biler uten bremser og sidespeil.

Som en konklusjon kan jeg si at FNV har potensiale til å være årets spill 2010, men takket være de mange halvveisløsningene produsentene har valgt, samt de massive tekniske problemene spillet har per i dag; så faller spillet langt ned på listen. På fredag kommer Fable III, og hvis ikke en skikkelig "patch" er på plass innen da blir det nok fort til at jeg ikke spiller FNV før jeg har spilt igjennom hele det.