Sex, kropp og nakenhet

Det norske samfunnet har sett en markant endring i måten vi forholder oss til kropp, sex, kjønn og mote de siste tiårene. Aldri har vi sett unge mennesker utsatt for så massivt seksualisert press som nå. Daglig blir budskapet om å være mest mulig sexy og ha mest (og best) mulig sex dyttet på befolkningen fra radio, TV, internett, aviser, reklameplakater og tidsskrifter. Jeg har fulgt litt med på avisoverskriftene på nett og papir og jeg tror faktisk ikke det har gått én eneste dag uten at dagspressen har hatt en overskrift (gjerne akkompagnert av et bilde med et sexy halvnakent par) av typen «slik får du mer/bedre sex». I tillegg har vi «folkeopplysning» på NRK med både «Trekant» og «Juntafil» som tar opp mer og mer av sendeplanen til vår lisensfinansierte statskanal. Her blir man informert, i beste sendetid, om hvordan man trygt (men kanskje ikke nødvendigvis godt) utfører fisting, analsex, wetsex og fåglarna vet hva.

Ser vi på tidsskriftene så er mannebladene stapp fulle av menn med 2 % kroppsfett, six-pack og boksershorts som knapt skjuler godteposer de færreste kan vise til og i en god dose av artiklene finner vi ytterligere detaljer om hvordan man ordner multiorgasmer til både seg selv og partneren. Kvinnebladene, som i antall lett utmanøvrerer mannebladene, går enda lenger. Jeg er lykkelig jeg ikke er kvinne i dagens Norge; den lille selvtilliten jeg har som jantelov-ødelagt nordmann ville da blitt grundig knust av å stå i kassen på Rema og kikke på reolen med syltynne übermensch som nådeløst gliser meg i fjeset mens jeg skamfullt legger både ostepop og (*gisp*) brød på rullebåndet. Og er det ikke «sex, sex og mere sex» som lyser imot oss fra alle mediekanaler; så er det «slank, slankere og skam deg!». Daglig blir man fortalt hvor livsfarlig det er å ha kjøtt på kroppen og blonde overmennesker i åletrange tights står gjerne frem og viser hvor lekende lett det er for Hvermannsen å komme i superform bare han/hun trener litt (8-9 timer i uken) og spiser sunt (opptil flere hundre kalorier om dagen kan man trygt spise!).

Blir man lei av å glo på deprimerende firkanter (aviser/datamaskin/iPhone/TV), ja kanskje man da søker ut i friluft. En tur på stranden er godt for helsen og humøret. Slik var det i alle fall. På Huk i Oslo har det aldri vært så få toppløse jenter og guttenes badeshorts har aldri vært lenger; men aldri har stranden vært mer seksualisert heller. Det går sport i å ha de mest spenstige klærne og takket være konstant mediemobbing av de overvektige er det knapt et normalt menneske i sikte. «Alle» er vakre, unge og alle er så veldig, veldig lykkelige på stranden i Oslo. Gleden var derfor enorm da jeg oppdaget naturiststranden. Borte var skrålet fra de vakre vestkanthordene, borte var sexpress og mindreverdighetskomplekser. Hyggelige, normale kvinner og menn som helt uten motepress og kroppshysteri trives i nakent samvær. Alle kroppsfasonger var representert på naturiststranden; tykke, smale, yngre og eldre. Og stort sett alle med en brunfarve som knuser selv den mest ihuga partysvensken på andre siden av bukten der tekstilfolket holder til.

På syttitallet fant du knapt en eneste ung kvinne som ikke solet seg toppløs på stranden. Dette var ikke et uttrykk for et mer seksualisert samfunn, men snarere en demonstrasjon på ekte likeverd mellom kjønnene og et genuint frihetsuttrykk. Parallelt med økende kommersialisering og seksualisering av samfunnet fra syttitallet frem til i dag dekker både jenter og gutter seg mer og mer til med mer og mer sexy (og dyre) klær. Selv tror jeg alle hadde hatt sunt av å rusle nakne rundt på naturiststrendene våre en gang i blant. Bedre terapi mot et kynisk og umenneskelig kroppsideal skal man lete lenge etter. 

Henrik Arnstads angrep på frihetselskende nordmenn

Jeg satt i lunsjen i går og leste Aftenposten på nett da jeg oppdaget venstreradikaleren Henrik Arnstads siste utspill til det norske folk. Vanligvis har jeg lite til overs for de som syter og klager over at de blir «støtt» og «fornærmet» av hva de leser i avisene og ser på TV, men denne gangen ble jeg både støtt, fornærmet og dypt såret over hva jeg leste i gode gamle Aftenposten. Jeg er, sammen med om lag 20 % av den norske befolkningen (altså rundt regnet 1 million nordmenn) altså for fascist å regne; hvis vi skal tro på Henrik Arnstads argumenter. I 1937 (siste gangen de stilte til valg) hadde Norges eneste rent fascistiske parti gjennom historien, Nasjonal Samling, en oppslutning på 1800 stemmer. Det å hevde at i Norge etter annen verdenskrig så har antall fascister økt med 55000 % er rimelig søkt, selv for en fra den ytterste venstresiden.

Arnstads henviser til nasjonalisme som eneste parameter for å definere fascisme. Glemt er den lille detaljen som omhandler avskaffelse av demokratiet og innføringen av en mektig, totalitær stat til «beste» for (jada) nasjonens «opprinnelige» befolkning. Man kan ikke metodisk sløyfe halvparten av en definisjon dersom denne ikke passer med sine egne ønsketenkninger. Hvis jeg skulle benyttet samme metode som Arnstad kunne jeg jo definert Sveriges socialdemokratiska arbetareparti (SAP) for kommunistisk. Kommunismen handler jo om en sterk velferdsstat, progressiv beskatning og økt kollektivisering av samfunnet. Alt sammen ideer som SAP stolt er forkjempere av. Så kan jeg jo fint bare utelate den lille delen som omhandler proletariatets diktatur og avskaffelsen av eiendomsretten. Det er jo «den moderne» kommunismen jeg skal definere, ikke den anakronistiske førkrigsideologien. Var det ikke slik Arnstad?

Nei, like lite som at 30 % av Sveriges befolkning er ihuga kommunister er 20 % av Norges befolkning fascister. Det at Norge i våre dager opplever at folket avviser de utdaterte ideene til den sosialdemokratiske venstresiden vitner helt klart om en viss endring av norsk opinion; men det har ingenting med hverken fascisme eller rasisme å gjøre. Det handler muligens mer om at velstand og fremskritt er grobunn for ønske om mer personlig frihet; ikke mindre slik fascismens åk skulle tilsi. Så får vi håpe at underlige meninger som Henrik Arnstad har forfektet ikke er gjengs på venstresiden og at den norske politiske diskurs fremover kommer til å dreie seg om realpolitikk og ikke tåpelig ungdomsskoleretorikk. 

Fantastiske filmer- oppdatert

Det er lenge siden jeg har skrevet noe her, men jeg så den beste filmen de siste 6 årene, altså den foreløpig beste filmen i dette tiåret (10- tallet). Filmen jeg skriver om heter The Master og har Joaquin Phoenix og Phillip Seymour Hoffman i hovedrollen. Jeg skal ikke skrive en anmeldelse her, men jeg ble inspirert til å skrive en revidert liste over mine 10 favorittfilmer.

1. There Will Be Blood (Regissør: Paul Thomas Anderson)
2. The Master (Regissør: Paul Thomas Anderson)
3. American Psycho (Regissør: Mary Harron)
4. 2001- A space Odyssey (Regissør: Stanley Kubrick)
5. Pulp Fiction (Regissør: Quentin Tarantino)
6. No Country for Old Men (Regissør: Ethan & Joel Cohen)
7. Se7ven (Regissør: David Fincher)
8. Full Metal Jacket (Regissør: Stanley Kubrick)
9. The Godfather I & II (Regissør: Francis Ford Coppola)
10. The Lord of the Rings (Regissør: Peter Jackson)

Honorable mentions:

- Kon-Tiki
- Shame
- The Departed
- Eyes Wide Shut
- Reservoir Dogs
- A Clockwork Orange
- The Last King of Scotland
- The Ninth Gate
- La den rette komme inn
- Blow

2012

Nok et år har gått og i den anledning tenkte jeg å skrive litt om de tingene jeg mener utmerket seg i løpet av 2012. 

Nyhetsbildet: 

1 - Barack Obama ble gjenvalgt og Mitt Romney, sammen med USAs religiøse høyrefløy, tapte så det sang. En gledelig nyhet. 
2 - Skolemassakrer i USA. Det har vært mange skolemassakre, den verste en skolemassakre i Newport hvor 30 små barn ble brutalt slaktet ned. Gidder USA å gjøre noe med det, eller skylder de på at de ikke har tvungen bønn i skolen? Selvsagt sistnevnte. 
3 - Arbeiderpartiets grenseløse korrupsjon har blitt eksponert. Særlig Gahr Støre og Giske har måttet svare for seg, noe de selvsagt ikke har klart. Men blir det mistillit? Neida. Makten rår. 
4 - Anders Behring Breivk ble dømt til 21 års forvaring. Endelig kan vi komme oss videre etter et helt år med daglige 'nyheter' angående terrorhandlingene hans i 2011. 
5 - NASAs siste Marsrover, Curiosity, landet trygt på Mars og hele verden kan glede seg over stadig flottere bilder og nyheter fra vår nærmeste planetære nabo. 

Musikk:

1 - Seigmen holder episk nostalgisk konsert på Rockefeller i november.
2 - Susanne Sundfør leverer omtrent det eneste av anstendig norsk popmusikk i 2012
3 - Oslo Ess gir ut Verden på nakken, venner i ryggen. 
4 - Radio Rox går på lufta april 2012, eneste radiostasjonen i Norge dedikert til rock. 
5 - Kaizers ferdigstiller sin Violeta Violeta trilogi, noe de aldri burde ha gjort. Elendig popish-søppel. 

Film: 

1 - The Hobbit gis ut. Klarer å pisse på J.R.R. Tolkiens minne samtidig som den bæsjer på den episke LOTR trilogien. 
2 - Prometheus gis ut. Verste filmen i manns minne. Så jævlig at det er vanskelig å beskrive uten å slå i stykker møblement. 
3 - Kon Tiki, spillefilmen, gis ut. Beste norske filmen noensinne. Bedre enn Max Manus. 
4 - Den mest hypede filmen i verdenshistorien, Beasts of the Southern Wild, gis ut. 'Alle' gir den strålende kritikker og hyller den som årets film. Verste filmen laget på mange, mange år; nest etter Promotheus selvfølgelig.
5 - Argo gis ut. En solid thriller satt til slutten av 70- tallet. Bra regi, bra skuespill, spennende handling. Ingenting episk, men deilig å se godt filmhåndverk i et filmår preget av elendighet av episke proposjoner. 

Thomas:

1 - Gått ned 25 kilo :)
2 - Jogget over 600 km :)
3 - Ble kjent med Mia :)
4 - Har eskalert kunstmalerhobbyen :)
5 - Vært med på mye moro: Konserter i Oslo med Heidi, Bryllup til Katherine & Geir Harald, Bryllup til Jen & Rob i London, Festing i Stavanger og fine reiser til Riga og Barcelona :)

Portfolio

Jeg har bestemt meg for å satse litt mer strukturelt på malingen min ettersom jeg liker mine egne malerier og finner stor glede av å male. Første skritt på veien er, tror jeg, å ha en litt skikkelig portfolio lett tilgjengelig som viser maleriene jeg har mest fornøyd med på ett sted.

Denne portfolio er nå å finne her:

http://wiborgthune.carbonmade.com/

Seigmen

Min gode venninde Heidi var på besøk i helgen og vi så Seigmen sin tredje reunionkonsert (en i 2006, en i 2008 og en turné i år) på lørdag. Jeg var en total idiot på 90- tallet, når Seigmen hadde sin storhetstid, og kjente til dem; men mente at 'norsk musikk ikke var bra'. Først de siste par årene har jeg fått øynene opp for Seigmen og hvor ekstremt bra musikk de lagde: Dvelende, mørk rock med industrielle undertoner er kanskje en måte å definere dem på. Konserten var episk. Sentrum scene var fullstappet, gutta var ekstremt motiverte (og holder seg skammelig godt) og låtene var en parade av de aller, aller feteste. Jeg klarte å glemme å lade mobilen, så jeg fikk ikke tatt noen bilder; men Heidi tok et par meget kule bilder som jeg skamløst stjeler og publiserer på bloggen min.

Drikke

Sitter her en fredagskveld og har kjøpt inn en del alkohol til konsumpsjon. Det er kaldt ute, så det å nyte all den gode drikken i en varm sommernatt (vi er fortsatt midt i august folkens!) er uaktuelt. Tenkte derfor å more meg selv ved å loggføre alkoholinntaket utover natten.

10. august 23:37
Har benket meg foran skrivebordet og datamaskinen. Nettopp spist ostesmørbrød med smeltet ost, åpnet den første flasken med 'Black Death' islandsk øl og laget meg kveldens første absinth (hadde ikke sukkerbiter, så kun kaldt vann og absinth). Teksten på den islandske ølflasken er rimelig episk: "Black Death - BEER - Drink in Peace". Smaksmessig er ølen helt ok, men ikke noe å rope ut sin evige kjærlighetserklæring til. Minner meget om mørkt, sterkt juleøl. Absinthen smaker, vel, absinth. Masse anis, fin grønnfarve, sterkt. Kontemplerer om jeg skal bruke litt tid, og dermed tjene litt ekstra penger, på min nylig anskaffede oversetterjobb; eller om jeg skal gi faen å bare se en haug YouTube videoer og bli fullere først. Legger merke til at Google- søkefeltet øverst til høyre i mitt Firefox browservindu har tatt vare på det siste jeg søkte opp på Google. Dette viser seg altså å ha vært 'assmuscle' (rumpemuskel). Jaja.

10. august 23:59
Chatter med en kompis som forteller meg om fusking. Fusking er visstnok en teknikk som gjør at folk kan hente ut bilder fra private online- fotoalbum og dermed publisere disse private bildene til det brede lag på internett. Kompisen jeg chatter med minner meg på hvilken HBO serie jeg lenge har ment å laste ned: The Newsroom. Strålende kritikker rund baut. Jeg gleder meg til en liten maratonvisning. Forhåpentligvis er det episke saker, hvis ikke blir jeg nødt til å leie noen horer og snorte mengder med kokain. Eller drikke litt mer vin og glo mer på YouTube og Reddit. Choices, choices.

11. august 00:48
Åpner den første vinflasken. 'La Chablisienne 2010, Petit Chablis, produce of France'. Skrukork. Jeg skjønner faen ikke hvorfor så mange vinprodusenter har sluttet med skikkelig vinkork. Ja, de sparer kanskje noen lusne Euro, men de taper sin sjel. Vinen lukter himmelsk. Sjelden jeg legger spesielt merke til hvordan vin lukter, men her grep aromaen nesen min med et mineralgrep. Nesten litt champagne- lukt. Nydelig, lett, frisk og tørr smak. Hvetegul farve. 'The Newsroom' kjører samtidig som jeg skriver dette. Innledningen var ok, litt klisjéaktig. Men likevel lovende.

11. august 01:08
'The Newsroom' har utviklet seg i en stygg retning. Bare minutter inn i den første episoden er det presentert en enorm kjærlighetshistorie som innlysende nok kommer til å definere store deler av hele serien. Serien har en hovedperson (mann) og de har tydeligvis fått det for seg at de må ha en kvinnelig hovedperson også. Hun er ekstremt pen (klisjé, jeg hater pene skuespillere) og (ugh) har en overdreven britisk aksent. Hvorfor kan ikke noen lage noen gode historier lengre? Hvorfor kan ikke noen lage en plotline som ikke går som følger: "Gutt møter jente. De liker hverandre. Problemer oppstår. Masse krangling og drama. Gutt og jente puler og er lykkelige. The fuckings end." ??

11. august 01:30
"The Newsroom" fortsetter med klisjeene sine. Amerika har en greie for tiden med ekstrempatriotisme. Her er uttrekk fra en monolog i 1. episode i serien: "We're coming to a tipping point, I know you know that. There's gonna a be a huge conversation. Is government an instrument for good or is it every man for himself? Is there something bigger we want to reach for, or is self interest our basic resting pulse?" Slik svart/hvit propaganda gjør veldig for meg. Særlig når den er akkompagnert av sentimental pianomusikk. Jeg mener, seriøst? Prøver virkelig serien å overbevise folk om at valget er mellom kollektivisme og anarki? Er Hollywood blitt så jævlig ødelagt? Spiser også en pakke med tortellini. Smaker utmerket med pastasaus.

11. august 01:39
Jeg åpner opp ølflaske numero dos. Denne gang en sikker vinner, 'Nøgne Ø - India Pale Ale'. Det viser seg at "The Newsroom" handler om en fiktiv nyhetskanal som dekker kontemporære historiske hendelser. Episode 1 handler om oljesølet i Mexico- gulfen i 2010. India Pale Ale (IPA) er jævlig digg.

11. august 02:06
Godt over halvveis i flasken med Petis-Chablis. Jeg kjenner at depresjoner og alt det andre jeg sliter med kommer snikende; men jeg skal prøve å holde det unna. "The Newsroom" er underholdende nok til å ha i bakgrunnen, men ikke engasjerende nok til å passivt la seg underholde av over lang tid. Kontemplerer å male litt.

11. august 02:34
Okay, hva faen er greia med amerikanske serier hvor alle snakker idiotisk raskt? Ingen snakker slik. Ingen. I arbeidslivet snakker folk med hverandre akkurat som ellers; ideen er ikke å overdøve den du snakker med (slik politikere gjerne gjør), men å formidle det du faktisk har å si på en måte som gjør at den du sier det til får det med seg. Jeg skjønner at produsentene ønsker å formidle at de som jobber i en landsdekkende nyhetskanal er stressede, men det å få alle til å snakke ekstremt raskt for å oppnå dette er billig, kjedelig og gjør at jeg ikke har lyst å se mer av serien.

11. august 03:03
Den siste dråpen av flasken med Petit-Chablis er helt oppi vinglasset. Det gjenstår en flaske øl og en flaske rødvin. Jeg er ikke på langt nær full nok til å forsvare hva alkoholen har kostet pengemessig. Kanskje når jeg et kritisk punkt hvor jeg bikker over fra lettere brisen til dritings, men jeg tviler. Heldigvis har jeg en liter med tequila og noen desiliter Riga Balzam hvis alt skulle skjære seg.

11. august 03:54
Jeg beklager, eller, jeg beklager jo ikke, men det er slik man uttaler seg om sine meninger i engelsktalende land. Og "The Newsroom" er en amerikansk serie, en engelsktalende serie. Jeg har nå forsøkt å se på tre fulle episoder av denne siste HBO serien som så mange kritikere har lovpriset. Det er umulig å komme til en annen konklusjon, slik jeg ser det, enn at denne serien er elendig. Hver eneste dialog, hver eneste lille minidrama og selve hovedplottet er farvet av politisk propaganda, av idétørke, av billige TV- triks og rett og slett en grunnleggende følelse av tristhet over at det Amerikanske Århundret er over.

11. august 04:17
Det jeg trenger er litt god musikk. Skulle gjerne hatt litt godt selskap også, men det finnes faen ikke, så det får være greit med gode tunes og god drikke. Drikker 7,5 % Mikkeller dansk mikrobryggeri øl. Smaker sterkt, ikke noe ultrafantastisk slik de gir uttrykk for på merkelappen. Ølen heter "Beer Geek Breakfast", det passer jo bra ettersom klokken faen meg snart når halv fem. Jeg laster ned 'Oslo Ess' sitt album "Uleste bøker og utgåtte sko". Jeg liker å støtte artister jeg virkelig liker ved å laste ned eller kjøpe CD- ene deres. Alle vet at jeg kunne fått begge deler helt gratis takket være The Pirate Bay. Idet jeg skrev 'Bay' drakk jeg opp siste slumpen av 'Mikkeller' ølen. Igjen, veldig juleøl- smak. God, men ikke  noe som passer til noe særlig annet enn, vel, jul.

11. august: 05:18

Legger meg til å sove. Ikke på langt nær  ferdig.

Prolog:

Jaja, det ble ikke noe hardfyll, men en koselig liten drikkekveld likevel :-)