lørdag 9. mars 2013

Fantastiske filmer- oppdatert

Det er lenge siden jeg har skrevet noe her, men jeg så den beste filmen de siste 6 årene, altså den foreløpig beste filmen i dette tiåret (10- tallet). Filmen jeg skriver om heter The Master og har Joaquin Phoenix og Phillip Seymour Hoffman i hovedrollen. Jeg skal ikke skrive en anmeldelse her, men jeg ble inspirert til å skrive en revidert liste over mine 10 favorittfilmer.

1. There Will Be Blood (Regissør: Paul Thomas Anderson)
2. The Master (Regissør: Paul Thomas Anderson)
3. American Psycho (Regissør: Mary Harron)
4. 2001- A space Odyssey (Regissør: Stanley Kubrick)
5. Pulp Fiction (Regissør: Quentin Tarantino)
6. No Country for Old Men (Regissør: Ethan & Joel Cohen)
7. Se7ven (Regissør: David Fincher)
8. Full Metal Jacket (Regissør: Stanley Kubrick)
9. The Godfather I & II (Regissør: Francis Ford Coppola)
10. The Lord of the Rings (Regissør: Peter Jackson)

Honorable mentions:

- Kon-Tiki
- Shame
- The Departed
- Eyes Wide Shut
- Reservoir Dogs
- A Clockwork Orange
- The Last King of Scotland
- The Ninth Gate
- La den rette komme inn
- Blow

 photo f2f6cd8b-1f44-41b9-bee5-61b3535a70b7_zpsd296877d.jpg

 photo 5cf4105a-3a2c-4f91-88fc-7321b131a8d1_zpsc0ad6fcc.jpg


mandag 31. desember 2012

2012

Nok et år har gått og i den anledning tenkte jeg å skrive litt om de tingene jeg mener utmerket seg i løpet av 2012. 

Nyhetsbildet: 

1 - Barack Obama ble gjenvalgt og Mitt Romney, sammen med USAs religiøse høyrefløy, tapte så det sang. En gledelig nyhet. 
2 - Skolemassakrer i USA. Det har vært mange skolemassakre, den verste en skolemassakre i Newport hvor 30 små barn ble brutalt slaktet ned. Gidder USA å gjøre noe med det, eller skylder de på at de ikke har tvungen bønn i skolen? Selvsagt sistnevnte. 
3 - Arbeiderpartiets grenseløse korrupsjon har blitt eksponert. Særlig Gahr Støre og Giske har måttet svare for seg, noe de selvsagt ikke har klart. Men blir det mistillit? Neida. Makten rår. 
4 - Anders Behring Breivk ble dømt til 21 års forvaring. Endelig kan vi komme oss videre etter et helt år med daglige 'nyheter' angående terrorhandlingene hans i 2011. 
5 - NASAs siste Marsrover, Curiosity, landet trygt på Mars og hele verden kan glede seg over stadig flottere bilder og nyheter fra vår nærmeste planetære nabo. 

Musikk:

1 - Seigmen holder episk nostalgisk konsert på Rockefeller i november.
2 - Susanne Sundfør leverer omtrent det eneste av anstendig norsk popmusikk i 2012
3 - Oslo Ess gir ut Verden på nakken, venner i ryggen. 
4 - Radio Rox går på lufta april 2012, eneste radiostasjonen i Norge dedikert til rock. 
5 - Kaizers ferdigstiller sin Violeta Violeta trilogi, noe de aldri burde ha gjort. Elendig popish-søppel. 

Film: 

1 - The Hobbit gis ut. Klarer å pisse på J.R.R. Tolkiens minne samtidig som den bæsjer på den episke LOTR trilogien. 
2 - Prometheus gis ut. Verste filmen i manns minne. Så jævlig at det er vanskelig å beskrive uten å slå i stykker møblement. 
3 - Kon Tiki, spillefilmen, gis ut. Beste norske filmen noensinne. Bedre enn Max Manus. 
4 - Den mest hypede filmen i verdenshistorien, Beasts of the Southern Wild, gis ut. 'Alle' gir den strålende kritikker og hyller den som årets film. Verste filmen laget på mange, mange år; nest etter Promotheus selvfølgelig.
5 - Argo gis ut. En solid thriller satt til slutten av 70- tallet. Bra regi, bra skuespill, spennende handling. Ingenting episk, men deilig å se godt filmhåndverk i et filmår preget av elendighet av episke proposjoner. 

Thomas:

1 - Gått ned 25 kilo :)
2 - Jogget over 600 km :)
3 - Ble kjent med Mia :)
4 - Har eskalert kunstmalerhobbyen :)
5 - Vært med på mye moro: Konserter i Oslo med Heidi, Bryllup til Katherine & Geir Harald, Bryllup til Jen & Rob i London, Festing i Stavanger og fine reiser til Riga og Barcelona :)



torsdag 8. november 2012

Portfolio

Jeg har bestemt meg for å satse litt mer strukturelt på malingen min ettersom jeg liker mine egne malerier og finner stor glede av å male. Første skritt på veien er, tror jeg, å ha en litt skikkelig portfolio lett tilgjengelig som viser maleriene jeg har mest fornøyd med på ett sted.

Denne portfolio er nå å finne her:

http://wiborgthune.carbonmade.com/

mandag 24. september 2012

Seigmen

Min gode venninde Heidi var på besøk i helgen og vi så Seigmen sin tredje reunionkonsert (en i 2006, en i 2008 og en turné i år) på lørdag. Jeg var en total idiot på 90- tallet, når Seigmen hadde sin storhetstid, og kjente til dem; men mente at 'norsk musikk ikke var bra'. Først de siste par årene har jeg fått øynene opp for Seigmen og hvor ekstremt bra musikk de lagde: Dvelende, mørk rock med industrielle undertoner er kanskje en måte å definere dem på. Konserten var episk. Sentrum scene var fullstappet, gutta var ekstremt motiverte (og holder seg skammelig godt) og låtene var en parade av de aller, aller feteste. Jeg klarte å glemme å lade mobilen, så jeg fikk ikke tatt noen bilder; men Heidi tok et par meget kule bilder som jeg skamløst stjeler og publiserer på bloggen min.

Seigmen1

Seigmen2

Seigmen4

Seigmen3

lørdag 11. august 2012

Drikke

Sitter her en fredagskveld og har kjøpt inn en del alkohol til konsumpsjon. Det er kaldt ute, så det å nyte all den gode drikken i en varm sommernatt (vi er fortsatt midt i august folkens!) er uaktuelt. Tenkte derfor å more meg selv ved å loggføre alkoholinntaket utover natten.

10. august 23:37
Har benket meg foran skrivebordet og datamaskinen. Nettopp spist ostesmørbrød med smeltet ost, åpnet den første flasken med 'Black Death' islandsk øl og laget meg kveldens første absinth (hadde ikke sukkerbiter, så kun kaldt vann og absinth). Teksten på den islandske ølflasken er rimelig episk: "Black Death - BEER - Drink in Peace". Smaksmessig er ølen helt ok, men ikke noe å rope ut sin evige kjærlighetserklæring til. Minner meget om mørkt, sterkt juleøl. Absinthen smaker, vel, absinth. Masse anis, fin grønnfarve, sterkt. Kontemplerer om jeg skal bruke litt tid, og dermed tjene litt ekstra penger, på min nylig anskaffede oversetterjobb; eller om jeg skal gi faen å bare se en haug YouTube videoer og bli fullere først. Legger merke til at Google- søkefeltet øverst til høyre i mitt Firefox browservindu har tatt vare på det siste jeg søkte opp på Google. Dette viser seg altså å ha vært 'assmuscle' (rumpemuskel). Jaja.

10. august 23:59
Chatter med en kompis som forteller meg om fusking. Fusking er visstnok en teknikk som gjør at folk kan hente ut bilder fra private online- fotoalbum og dermed publisere disse private bildene til det brede lag på internett. Kompisen jeg chatter med minner meg på hvilken HBO serie jeg lenge har ment å laste ned: The Newsroom. Strålende kritikker rund baut. Jeg gleder meg til en liten maratonvisning. Forhåpentligvis er det episke saker, hvis ikke blir jeg nødt til å leie noen horer og snorte mengder med kokain. Eller drikke litt mer vin og glo mer på YouTube og Reddit. Choices, choices.

11. august 00:48
Åpner den første vinflasken. 'La Chablisienne 2010, Petit Chablis, produce of France'. Skrukork. Jeg skjønner faen ikke hvorfor så mange vinprodusenter har sluttet med skikkelig vinkork. Ja, de sparer kanskje noen lusne Euro, men de taper sin sjel. Vinen lukter himmelsk. Sjelden jeg legger spesielt merke til hvordan vin lukter, men her grep aromaen nesen min med et mineralgrep. Nesten litt champagne- lukt. Nydelig, lett, frisk og tørr smak. Hvetegul farve. 'The Newsroom' kjører samtidig som jeg skriver dette. Innledningen var ok, litt klisjéaktig. Men likevel lovende.

11. august 01:08
'The Newsroom' har utviklet seg i en stygg retning. Bare minutter inn i den første episoden er det presentert en enorm kjærlighetshistorie som innlysende nok kommer til å definere store deler av hele serien. Serien har en hovedperson (mann) og de har tydeligvis fått det for seg at de må ha en kvinnelig hovedperson også. Hun er ekstremt pen (klisjé, jeg hater pene skuespillere) og (ugh) har en overdreven britisk aksent. Hvorfor kan ikke noen lage noen gode historier lengre? Hvorfor kan ikke noen lage en plotline som ikke går som følger: "Gutt møter jente. De liker hverandre. Problemer oppstår. Masse krangling og drama. Gutt og jente puler og er lykkelige. The fuckings end." ??

11. august 01:30
"The Newsroom" fortsetter med klisjeene sine. Amerika har en greie for tiden med ekstrempatriotisme. Her er uttrekk fra en monolog i 1. episode i serien: "We're coming to a tipping point, I know you know that. There's gonna a be a huge conversation. Is government an instrument for good or is it every man for himself? Is there something bigger we want to reach for, or is self interest our basic resting pulse?" Slik svart/hvit propaganda gjør veldig for meg. Særlig når den er akkompagnert av sentimental pianomusikk. Jeg mener, seriøst? Prøver virkelig serien å overbevise folk om at valget er mellom kollektivisme og anarki? Er Hollywood blitt så jævlig ødelagt? Spiser også en pakke med tortellini. Smaker utmerket med pastasaus.

11. august 01:39
Jeg åpner opp ølflaske numero dos. Denne gang en sikker vinner, 'Nøgne Ø - India Pale Ale'. Det viser seg at "The Newsroom" handler om en fiktiv nyhetskanal som dekker kontemporære historiske hendelser. Episode 1 handler om oljesølet i Mexico- gulfen i 2010. India Pale Ale (IPA) er jævlig digg.

11. august 02:06
Godt over halvveis i flasken med Petis-Chablis. Jeg kjenner at depresjoner og alt det andre jeg sliter med kommer snikende; men jeg skal prøve å holde det unna. "The Newsroom" er underholdende nok til å ha i bakgrunnen, men ikke engasjerende nok til å passivt la seg underholde av over lang tid. Kontemplerer å male litt.

11. august 02:34
Okay, hva faen er greia med amerikanske serier hvor alle snakker idiotisk raskt? Ingen snakker slik. Ingen. I arbeidslivet snakker folk med hverandre akkurat som ellers; ideen er ikke å overdøve den du snakker med (slik politikere gjerne gjør), men å formidle det du faktisk har å si på en måte som gjør at den du sier det til får det med seg. Jeg skjønner at produsentene ønsker å formidle at de som jobber i en landsdekkende nyhetskanal er stressede, men det å få alle til å snakke ekstremt raskt for å oppnå dette er billig, kjedelig og gjør at jeg ikke har lyst å se mer av serien.

11. august 03:03
Den siste dråpen av flasken med Petit-Chablis er helt oppi vinglasset. Det gjenstår en flaske øl og en flaske rødvin. Jeg er ikke på langt nær full nok til å forsvare hva alkoholen har kostet pengemessig. Kanskje når jeg et kritisk punkt hvor jeg bikker over fra lettere brisen til dritings, men jeg tviler. Heldigvis har jeg en liter med tequila og noen desiliter Riga Balzam hvis alt skulle skjære seg.

11. august 03:54
Jeg beklager, eller, jeg beklager jo ikke, men det er slik man uttaler seg om sine meninger i engelsktalende land. Og "The Newsroom" er en amerikansk serie, en engelsktalende serie. Jeg har nå forsøkt å se på tre fulle episoder av denne siste HBO serien som så mange kritikere har lovpriset. Det er umulig å komme til en annen konklusjon, slik jeg ser det, enn at denne serien er elendig. Hver eneste dialog, hver eneste lille minidrama og selve hovedplottet er farvet av politisk propaganda, av idétørke, av billige TV- triks og rett og slett en grunnleggende følelse av tristhet over at det Amerikanske Århundret er over.

11. august 04:17
Det jeg trenger er litt god musikk. Skulle gjerne hatt litt godt selskap også, men det finnes faen ikke, så det får være greit med gode tunes og god drikke. Drikker 7,5 % Mikkeller dansk mikrobryggeri øl. Smaker sterkt, ikke noe ultrafantastisk slik de gir uttrykk for på merkelappen. Ølen heter "Beer Geek Breakfast", det passer jo bra ettersom klokken faen meg snart når halv fem. Jeg laster ned 'Oslo Ess' sitt album "Uleste bøker og utgåtte sko". Jeg liker å støtte artister jeg virkelig liker ved å laste ned eller kjøpe CD- ene deres. Alle vet at jeg kunne fått begge deler helt gratis takket være The Pirate Bay. Idet jeg skrev 'Bay' drakk jeg opp siste slumpen av 'Mikkeller' ølen. Igjen, veldig juleøl- smak. God, men ikke  noe som passer til noe særlig annet enn, vel, jul.

11. august: 05:18

Legger meg til å sove. Ikke på langt nær  ferdig.

Prolog:

Jaja, det ble ikke noe hardfyll, men en koselig liten drikkekveld likevel :-)

Fig.2













fredag 27. juli 2012

Review: The Dark Knight Rises

This review is written in English to accommodate my vast international readership (and the film is American, so I find it easier to write the review in the film's original language).

I just got back from the cinema after having seen the latest Batman film in Christopher Nolan's modern take on the Batman franchise; The Dark Knight Rises (DKR). I'll try and break my review of this approximately 3 hour long film into what I find to be the film's pros and cons.

Being a nice guy, I'll start with the fluff.
  • DKR wraps up the Batman mythos
I'll not post any spoilers here, but I will say that unlike the gushing rivers of broken vaginas we have seen so far in 2012 (especially Prometheus); the audience mostly get the answers they want and the film actually fucking ends. Also, plotlines not completely sorted out in the previous two films are wrapped up in a nice, coherent bow-tie of no gaping plotholes the size of Kim Kardashian's battered and chapped pussy (and thus differs massively from "films" such as Prometheus).
  • DKR introduces us to a cool Catwoman
None of the many (many) Batman films made over the last 40 years have ever managed to create a believable, entertaining and cool Catwoman. Michelle Pfeiffer did the best she could in Batman Returns, but with shit-stained quotes like "I am Catwoman. Hear me roar" and "Meow"; the BR- Catwoman is still pathetic and laughable. In DKR, however, Anne Hathaway does a decent job portraying the dexterous and desperate catburglar that Catwoman always was meant to be. Yes, she has silly little cat- ears on her costume (and evening wear); but you get the feeling she puts them there as a joke; not in all seriousness. That being said, it is not a fantastic Catwoman we're introduced to; but she's pretty cool. And I guess you really can't expect more from, let's face it, a ridiculous idea to begin with.
  • Bane is the second coolest villain ever
Only the Joker, portrayed by Heath Ledger in the masterpiece The Dark Knight, is a cooler Batman- villain than Bane. Bane is actually the best character in the whole of DKR, certainly better than Batman himself. The largely unknown actor Tom Hardy (yes, I know he played a role in Inception) does a masterful job of portraying a villain who is both thuggish and (extremely) brutal while at the same time appearing educated and Dr No-ish (yes, the 007 villain). You believe the story behind Bane and, as all good villains should do, you quickly end up rooting for the guy (well, at least I tend to root for mass murdering serial killer terrorists if they do their deeds in a spectacular and cool manner).
  • DKR is an entertaining film
I know this could be seen as a rather weak point, but it is one of the most important pros of this film. The film is long, ca 3 hours, but I wasn't bored once (except during one of the "obligatory" love scenes). The script is tight and you get the the classic action-flick rollercoaster feeling watching this film. A lot of productions the last couple of years (such as Prometheus) doesn't have any cohesion in their script and a lot of time is often wasted away on messy and pointless dialogue, extended transport- and/or chase-scenes and a general feeling that the film isn't going anywhere. Not so with DKR.

Okay, that was the fluff. On to the fun bits. The cons. 
  • Batman is boring
Even though the film as a whole isn't boring, the main character and the reason people actually go to see these fucking things (i.e. the Batman franchise) certainly is. Christian Bale does a decent enough job with what he is given, but I couldn't shake the feeling that he was somewhat bored doing the same role for the third time. That being said, Bale wasn't the main problem; the script was. Without revealing any spoilers I think it is safe to say that Batman gets to play second- violin in this film. All the side- kicks and villains are given way too much screen time and when Batman actually shows up you never get the "holy fucktard, this guy is so goddamn badass I just pissed myself" feeling you got from Batman Begins and The Dark Knight.  It may be that I am weird, but when I go to a Batman film, I want to see Batman being awesome. You know, being a fucking superhero and whatnot. Ah well.
  • Pointless fucking love story (minor spoiler- alert!)
Okay, this section has a little bit of a spoiler in it; so skip to the next if the love story plot is what gets you to go see a fucking Batman film.

As we all know the brilliant The Dark Knight ended with Bruce Wayne's love interest Rachel Dawes being murdered. DKR starts with Bruce Wayne having gone all Howard Hughes on everybody living as a recluse and not seeing the point of life anymore as his one true love is all dead and shit. Which is fine, but then Bruce ends up making out with a totally new woman (some chick he barely gets to know via her business connection to Wayne Enterprises) and does so after a pretty short time into the film. But that is not all, he naturally has to fall in love with Catwoman as well; about 30 minutes after he's fucked his businesswoman chick in front of his fireplace for several hours. Any of this making any sense? Remember; Bruce has a stated death wish due to Rachel being dead. Does it then make sense that he starts fucking around with every single female character he meets as soon as he emerges from his isolation? No, internet, it does not.
  • Poorly veiled political propaganda
DKR is the last instalment in a trilogy and neither Batman Begins nor The Dark Knight had overly political agendas; but for some (I guess money- making) reason DKR does. In abundance. One thing I really didn't want going into the cinema to watch this film was for the director to try and impose his personal beliefs onto me (you know, like Ridley Scott did in Prometheus). But lo and behold, not only are we introduced to the perils of global warming and the world's energy crisis; but apparently Mr Nolan has a huge hard-on for financial institutions as well. That doesn't stop him from warning the audience of the increasing gap between the rich and the poor in America though, which makes me think Nolan really haven't put too much thought into his political proselytizing. 
  • Senseless criminals
While Bane's persona is awesome, his evil plans doesn't seem to make any fucking sense. I hate that. Evildoers should always have a proper motive, not just do evil because evil is so devilishly delightful. Lex Luthor hates Superman and his greed fuels his evil plans. The Joker is an anarchist who wants to create chaos. Voldemort wants to live forever and turn muggles into the wizard's slaves. And so on. But Bane doesn't seem to have a proper motive. Even when we find out why he does what he does towards the end, it really doesn't make any sense (not going to spoil the film by telling what it is). I guess apologists could blabber about "creating balance" and whatnot, but I don't buy it. It's mushy and it shouldn't have been. Also, Bane's small army of followers doesn't make any fucking sense either. They are willing to die for the guy, but all we see him do is treat them all like utter garbage. Why follow such an asshole? And if you follow him because you see how awesomely badass he is; it certainly doesn't justify being willing to die in agony for the guy.

The Dark Knight Rises is, in short, an entertaining film worth the ticket price; but unfortunately little more. On a scale from 1 to 10, I give it a solid 6.




søndag 8. juli 2012

Konsert, fyll og bilder

Min gode venninde Heidi (sjekk ut hennes blogg her: http://heidimuffin.blogspot.com) var på besøk denne uken i anledning Children of Bodom og Ministry konsertene. Dessverre ble en av bandmedlemmene i Children of Bodom akutt syk, så det var kun Ministry konserten det ble noe av. Men til gjengjeld var konserten episk. Det norske metal-bandet Djerv varmet opp og jeg syntes de gjorde en jævlig god jobb. Den kvinnelige vokalisten sparket godt fra seg og låtene satt godt, selv om et par kanskje lignet litt vel meget på hverandre. Ca litt over 22:00 kom Al Jourgensen (vokalist) på scenen og rocket assen av det meste og det i en alder av 53 år. Det synes forøvrig godt på utseendet hans; årevis med heavy narkotika- og alkohol(mis?)bruk har satt sine spor. Ministry spilte ikke noe særlig fra sine gamle album, men mest fra de fire siste: Rio Grande Blood, Houses Of The Mole, The Last Sucker og Relapse. Gamle favoritter kom først ved ekstranumre: Psalm 69, Just One Fix, N.W.O., Thieves og So What. Al Jourgensen kom midt under konserten ned fra scenen for å håndhilse på fansen, noe jeg syntes var fett. Er ikke hver dag jeg kan si at jeg har håndhilset med vokalisten i en av verdens beste metal-band. Forøvrig var det ustyrtelig morsomt når Al over lengre tid forsøkte å signalisere til publikum at han ville ha en joint med hasj/pot; men det eneste publikum kastet opp på scenen var vanlige sigaretter. Sånn er det når man besøker Norge, Al.

Ellers har denne uken vært svært hyggelig med gjentatte fyllebesøk til Oslos rockebule numero uno, Rock In og jeg fikk faen meg skviset inn halvannen fridag også slik at jeg kunne sove til langt utpå ettermiddagen og spist frokost klokken fire. Heidi har introdusert meg til masse god veggismat, noe jeg setter pris på. Jeg jobber hele tiden med å forbedre kostholdet mitt og litt mer grønt inn i kostholdet er nok gudd njus for mavemålet. Vi rakk også å dra på sightseeing i Oslo og fikk tatt litt bilder i Vigelandsparken, Holmenkollanlegget og Operahuset. Her er noen av mine bilder:

Skummel, skummel mann:

Vigelandsparken - Man

Vismann:

Vigelandsparken - Old Man

Utsikt:

Vigelandsparken - Utsikt

Monolitten:

Vigelandsparken - Monolitten

Nok en skummel mann:

Vigelandsparken - Kick the Baby

Giddyup, Bitch!

Vigelandsparken - Giddyup!

Sinnataggen liker ikke å bli pillet på nesen av Heidi!

Heidi og Sinnataggen

Damien lever, i Vigelandsparken!

Vigelandsparken - Angry Kid

Ingen slipper unna Heidis nesepilling, selv ikke Holmenkolltrollet!

Heidi og Holmenkolltrollet

Jeg liker det nye Holmenkollanlegget:

Holmenkollen