Seigmen

Min gode venninde Heidi var på besøk i helgen og vi så Seigmen sin tredje reunionkonsert (en i 2006, en i 2008 og en turné i år) på lørdag. Jeg var en total idiot på 90- tallet, når Seigmen hadde sin storhetstid, og kjente til dem; men mente at 'norsk musikk ikke var bra'. Først de siste par årene har jeg fått øynene opp for Seigmen og hvor ekstremt bra musikk de lagde: Dvelende, mørk rock med industrielle undertoner er kanskje en måte å definere dem på. Konserten var episk. Sentrum scene var fullstappet, gutta var ekstremt motiverte (og holder seg skammelig godt) og låtene var en parade av de aller, aller feteste. Jeg klarte å glemme å lade mobilen, så jeg fikk ikke tatt noen bilder; men Heidi tok et par meget kule bilder som jeg skamløst stjeler og publiserer på bloggen min.

Drikke

Sitter her en fredagskveld og har kjøpt inn en del alkohol til konsumpsjon. Det er kaldt ute, så det å nyte all den gode drikken i en varm sommernatt (vi er fortsatt midt i august folkens!) er uaktuelt. Tenkte derfor å more meg selv ved å loggføre alkoholinntaket utover natten.

10. august 23:37
Har benket meg foran skrivebordet og datamaskinen. Nettopp spist ostesmørbrød med smeltet ost, åpnet den første flasken med 'Black Death' islandsk øl og laget meg kveldens første absinth (hadde ikke sukkerbiter, så kun kaldt vann og absinth). Teksten på den islandske ølflasken er rimelig episk: "Black Death - BEER - Drink in Peace". Smaksmessig er ølen helt ok, men ikke noe å rope ut sin evige kjærlighetserklæring til. Minner meget om mørkt, sterkt juleøl. Absinthen smaker, vel, absinth. Masse anis, fin grønnfarve, sterkt. Kontemplerer om jeg skal bruke litt tid, og dermed tjene litt ekstra penger, på min nylig anskaffede oversetterjobb; eller om jeg skal gi faen å bare se en haug YouTube videoer og bli fullere først. Legger merke til at Google- søkefeltet øverst til høyre i mitt Firefox browservindu har tatt vare på det siste jeg søkte opp på Google. Dette viser seg altså å ha vært 'assmuscle' (rumpemuskel). Jaja.

10. august 23:59
Chatter med en kompis som forteller meg om fusking. Fusking er visstnok en teknikk som gjør at folk kan hente ut bilder fra private online- fotoalbum og dermed publisere disse private bildene til det brede lag på internett. Kompisen jeg chatter med minner meg på hvilken HBO serie jeg lenge har ment å laste ned: The Newsroom. Strålende kritikker rund baut. Jeg gleder meg til en liten maratonvisning. Forhåpentligvis er det episke saker, hvis ikke blir jeg nødt til å leie noen horer og snorte mengder med kokain. Eller drikke litt mer vin og glo mer på YouTube og Reddit. Choices, choices.

11. august 00:48
Åpner den første vinflasken. 'La Chablisienne 2010, Petit Chablis, produce of France'. Skrukork. Jeg skjønner faen ikke hvorfor så mange vinprodusenter har sluttet med skikkelig vinkork. Ja, de sparer kanskje noen lusne Euro, men de taper sin sjel. Vinen lukter himmelsk. Sjelden jeg legger spesielt merke til hvordan vin lukter, men her grep aromaen nesen min med et mineralgrep. Nesten litt champagne- lukt. Nydelig, lett, frisk og tørr smak. Hvetegul farve. 'The Newsroom' kjører samtidig som jeg skriver dette. Innledningen var ok, litt klisjéaktig. Men likevel lovende.

11. august 01:08
'The Newsroom' har utviklet seg i en stygg retning. Bare minutter inn i den første episoden er det presentert en enorm kjærlighetshistorie som innlysende nok kommer til å definere store deler av hele serien. Serien har en hovedperson (mann) og de har tydeligvis fått det for seg at de må ha en kvinnelig hovedperson også. Hun er ekstremt pen (klisjé, jeg hater pene skuespillere) og (ugh) har en overdreven britisk aksent. Hvorfor kan ikke noen lage noen gode historier lengre? Hvorfor kan ikke noen lage en plotline som ikke går som følger: "Gutt møter jente. De liker hverandre. Problemer oppstår. Masse krangling og drama. Gutt og jente puler og er lykkelige. The fuckings end." ??

11. august 01:30
"The Newsroom" fortsetter med klisjeene sine. Amerika har en greie for tiden med ekstrempatriotisme. Her er uttrekk fra en monolog i 1. episode i serien: "We're coming to a tipping point, I know you know that. There's gonna a be a huge conversation. Is government an instrument for good or is it every man for himself? Is there something bigger we want to reach for, or is self interest our basic resting pulse?" Slik svart/hvit propaganda gjør veldig for meg. Særlig når den er akkompagnert av sentimental pianomusikk. Jeg mener, seriøst? Prøver virkelig serien å overbevise folk om at valget er mellom kollektivisme og anarki? Er Hollywood blitt så jævlig ødelagt? Spiser også en pakke med tortellini. Smaker utmerket med pastasaus.

11. august 01:39
Jeg åpner opp ølflaske numero dos. Denne gang en sikker vinner, 'Nøgne Ø - India Pale Ale'. Det viser seg at "The Newsroom" handler om en fiktiv nyhetskanal som dekker kontemporære historiske hendelser. Episode 1 handler om oljesølet i Mexico- gulfen i 2010. India Pale Ale (IPA) er jævlig digg.

11. august 02:06
Godt over halvveis i flasken med Petis-Chablis. Jeg kjenner at depresjoner og alt det andre jeg sliter med kommer snikende; men jeg skal prøve å holde det unna. "The Newsroom" er underholdende nok til å ha i bakgrunnen, men ikke engasjerende nok til å passivt la seg underholde av over lang tid. Kontemplerer å male litt.

11. august 02:34
Okay, hva faen er greia med amerikanske serier hvor alle snakker idiotisk raskt? Ingen snakker slik. Ingen. I arbeidslivet snakker folk med hverandre akkurat som ellers; ideen er ikke å overdøve den du snakker med (slik politikere gjerne gjør), men å formidle det du faktisk har å si på en måte som gjør at den du sier det til får det med seg. Jeg skjønner at produsentene ønsker å formidle at de som jobber i en landsdekkende nyhetskanal er stressede, men det å få alle til å snakke ekstremt raskt for å oppnå dette er billig, kjedelig og gjør at jeg ikke har lyst å se mer av serien.

11. august 03:03
Den siste dråpen av flasken med Petit-Chablis er helt oppi vinglasset. Det gjenstår en flaske øl og en flaske rødvin. Jeg er ikke på langt nær full nok til å forsvare hva alkoholen har kostet pengemessig. Kanskje når jeg et kritisk punkt hvor jeg bikker over fra lettere brisen til dritings, men jeg tviler. Heldigvis har jeg en liter med tequila og noen desiliter Riga Balzam hvis alt skulle skjære seg.

11. august 03:54
Jeg beklager, eller, jeg beklager jo ikke, men det er slik man uttaler seg om sine meninger i engelsktalende land. Og "The Newsroom" er en amerikansk serie, en engelsktalende serie. Jeg har nå forsøkt å se på tre fulle episoder av denne siste HBO serien som så mange kritikere har lovpriset. Det er umulig å komme til en annen konklusjon, slik jeg ser det, enn at denne serien er elendig. Hver eneste dialog, hver eneste lille minidrama og selve hovedplottet er farvet av politisk propaganda, av idétørke, av billige TV- triks og rett og slett en grunnleggende følelse av tristhet over at det Amerikanske Århundret er over.

11. august 04:17
Det jeg trenger er litt god musikk. Skulle gjerne hatt litt godt selskap også, men det finnes faen ikke, så det får være greit med gode tunes og god drikke. Drikker 7,5 % Mikkeller dansk mikrobryggeri øl. Smaker sterkt, ikke noe ultrafantastisk slik de gir uttrykk for på merkelappen. Ølen heter "Beer Geek Breakfast", det passer jo bra ettersom klokken faen meg snart når halv fem. Jeg laster ned 'Oslo Ess' sitt album "Uleste bøker og utgåtte sko". Jeg liker å støtte artister jeg virkelig liker ved å laste ned eller kjøpe CD- ene deres. Alle vet at jeg kunne fått begge deler helt gratis takket være The Pirate Bay. Idet jeg skrev 'Bay' drakk jeg opp siste slumpen av 'Mikkeller' ølen. Igjen, veldig juleøl- smak. God, men ikke  noe som passer til noe særlig annet enn, vel, jul.

11. august: 05:18

Legger meg til å sove. Ikke på langt nær  ferdig.

Prolog:

Jaja, det ble ikke noe hardfyll, men en koselig liten drikkekveld likevel :-)

Review: The Dark Knight Rises

This review is written in English to accommodate my vast international readership (and the film is American, so I find it easier to write the review in the film's original language).

I just got back from the cinema after having seen the latest Batman film in Christopher Nolan's modern take on the Batman franchise; The Dark Knight Rises (DKR). I'll try and break my review of this approximately 3 hour long film into what I find to be the film's pros and cons.

Being a nice guy, I'll start with the fluff.

• DKR wraps up the Batman mythos

I'll not post any spoilers here, but I will say that unlike the gushing rivers of broken vaginas we have seen so far in 2012 (especially Prometheus); the audience mostly get the answers they want and the film actually fucking ends. Also, plotlines not completely sorted out in the previous two films are wrapped up in a nice, coherent bow-tie of no gaping plotholes the size of Kim Kardashian's battered and chapped pussy (and thus differs massively from "films" such as Prometheus).

• DKR introduces us to a cool Catwoman

None of the many (many) Batman films made over the last 40 years have ever managed to create a believable, entertaining and cool Catwoman. Michelle Pfeiffer did the best she could in Batman Returns, but with shit-stained quotes like "I am Catwoman. Hear me roar" and "Meow"; the BR- Catwoman is still pathetic and laughable. In DKR, however, Anne Hathaway does a decent job portraying the dexterous and desperate catburglar that Catwoman always was meant to be. Yes, she has silly little cat- ears on her costume (and evening wear); but you get the feeling she puts them there as a joke; not in all seriousness. That being said, it is not a fantastic Catwoman we're introduced to; but she's pretty cool. And I guess you really can't expect more from, let's face it, a ridiculous idea to begin with.

• Bane is the second coolest villain ever

Only the Joker, portrayed by Heath Ledger in the masterpiece The Dark Knight, is a cooler Batman- villain than Bane. Bane is actually the best character in the whole of DKR, certainly better than Batman himself. The largely unknown actor Tom Hardy (yes, I know he played a role in Inception) does a masterful job of portraying a villain who is both thuggish and (extremely) brutal while at the same time appearing educated and Dr No-ish (yes, the 007 villain). You believe the story behind Bane and, as all good villains should do, you quickly end up rooting for the guy (well, at least I tend to root for mass murdering serial killer terrorists if they do their deeds in a spectacular and cool manner).

• DKR is an entertaining film

I know this could be seen as a rather weak point, but it is one of the most important pros of this film. The film is long, ca 3 hours, but I wasn't bored once (except during one of the "obligatory" love scenes). The script is tight and you get the the classic action-flick rollercoaster feeling watching this film. A lot of productions the last couple of years (such as Prometheus) doesn't have any cohesion in their script and a lot of time is often wasted away on messy and pointless dialogue, extended transport- and/or chase-scenes and a general feeling that the film isn't going anywhere. Not so with DKR.

Okay, that was the fluff. On to the fun bits. The cons. 

• Batman is boring

Even though the film as a whole isn't boring, the main character and the reason people actually go to see these fucking things (i.e. the Batman franchise) certainly is. Christian Bale does a decent enough job with what he is given, but I couldn't shake the feeling that he was somewhat bored doing the same role for the third time. That being said, Bale wasn't the main problem; the script was. Without revealing any spoilers I think it is safe to say that Batman gets to play second- violin in this film. All the side- kicks and villains are given way too much screen time and when Batman actually shows up you never get the "holy fucktard, this guy is so goddamn badass I just pissed myself" feeling you got from Batman Begins and The Dark Knight.  It may be that I am weird, but when I go to a Batman film, I want to see Batman being awesome. You know, being a fucking superhero and whatnot. Ah well.

• Pointless fucking love story (minor spoiler- alert!)

Okay, this section has a little bit of a spoiler in it; so skip to the next if the love story plot is what gets you to go see a fucking Batman film.

As we all know the brilliant The Dark Knight ended with Bruce Wayne's love interest Rachel Dawes being murdered. DKR starts with Bruce Wayne having gone all Howard Hughes on everybody living as a recluse and not seeing the point of life anymore as his one true love is all dead and shit. Which is fine, but then Bruce ends up making out with a totally new woman (some chick he barely gets to know via her business connection to Wayne Enterprises) and does so after a pretty short time into the film. But that is not all, he naturally has to fall in love with Catwoman as well; about 30 minutes after he's fucked his businesswoman chick in front of his fireplace for several hours. Any of this making any sense? Remember; Bruce has a stated death wish due to Rachel being dead. Does it then make sense that he starts fucking around with every single female character he meets as soon as he emerges from his isolation? No, internet, it does not.

• Poorly veiled political propaganda

DKR is the last instalment in a trilogy and neither Batman Begins nor The Dark Knight had overly political agendas; but for some (I guess money- making) reason DKR does. In abundance. One thing I really didn't want going into the cinema to watch this film was for the director to try and impose his personal beliefs onto me (you know, like Ridley Scott did in Prometheus). But lo and behold, not only are we introduced to the perils of global warming and the world's energy crisis; but apparently Mr Nolan has a huge hard-on for financial institutions as well. That doesn't stop him from warning the audience of the increasing gap between the rich and the poor in America though, which makes me think Nolan really haven't put too much thought into his political proselytizing. 

• Senseless criminals

While Bane's persona is awesome, his evil plans doesn't seem to make any fucking sense. I hate that. Evildoers should always have a proper motive, not just do evil because evil is so devilishly delightful. Lex Luthor hates Superman and his greed fuels his evil plans. The Joker is an anarchist who wants to create chaos. Voldemort wants to live forever and turn muggles into the wizard's slaves. And so on. But Bane doesn't seem to have a proper motive. Even when we find out why he does what he does towards the end, it really doesn't make any sense (not going to spoil the film by telling what it is). I guess apologists could blabber about "creating balance" and whatnot, but I don't buy it. It's mushy and it shouldn't have been. Also, Bane's small army of followers doesn't make any fucking sense either. They are willing to die for the guy, but all we see him do is treat them all like utter garbage. Why follow such an asshole? And if you follow him because you see how awesomely badass he is; it certainly doesn't justify being willing to die in agony for the guy.

The Dark Knight Rises is, in short, an entertaining film worth the ticket price; but unfortunately little more. On a scale from 1 to 10, I give it a solid 6.

Konsert, fyll og bilder

Min gode venninde Heidi (sjekk ut hennes blogg her: http://heidimuffin.blogspot.com) var på besøk denne uken i anledning Children of Bodom og Ministry konsertene. Dessverre ble en av bandmedlemmene i Children of Bodom akutt syk, så det var kun Ministry konserten det ble noe av. Men til gjengjeld var konserten episk. Det norske metal-bandet Djerv varmet opp og jeg syntes de gjorde en jævlig god jobb. Den kvinnelige vokalisten sparket godt fra seg og låtene satt godt, selv om et par kanskje lignet litt vel meget på hverandre. Ca litt over 22:00 kom Al Jourgensen (vokalist) på scenen og rocket assen av det meste og det i en alder av 53 år. Det synes forøvrig godt på utseendet hans; årevis med heavy narkotika- og alkohol(mis?)bruk har satt sine spor. Ministry spilte ikke noe særlig fra sine gamle album, men mest fra de fire siste: Rio Grande Blood, Houses Of The Mole, The Last Sucker og Relapse. Gamle favoritter kom først ved ekstranumre: Psalm 69, Just One Fix, N.W.O., Thieves og So What. Al Jourgensen kom midt under konserten ned fra scenen for å håndhilse på fansen, noe jeg syntes var fett. Er ikke hver dag jeg kan si at jeg har håndhilset med vokalisten i en av verdens beste metal-band. Forøvrig var det ustyrtelig morsomt når Al over lengre tid forsøkte å signalisere til publikum at han ville ha en joint med hasj/pot; men det eneste publikum kastet opp på scenen var vanlige sigaretter. Sånn er det når man besøker Norge, Al.

Ellers har denne uken vært svært hyggelig med gjentatte fyllebesøk til Oslos rockebule numero uno, Rock In og jeg fikk faen meg skviset inn halvannen fridag også slik at jeg kunne sove til langt utpå ettermiddagen og spist frokost klokken fire. Heidi har introdusert meg til masse god veggismat, noe jeg setter pris på. Jeg jobber hele tiden med å forbedre kostholdet mitt og litt mer grønt inn i kostholdet er nok gudd njus for mavemålet. Vi rakk også å dra på sightseeing i Oslo og fikk tatt litt bilder i Vigelandsparken, Holmenkollanlegget og Operahuset. Her er noen av mine bilder:

Skummel, skummel mann:



Vismann:



Utsikt:



Monolitten:



Nok en skummel mann:



Giddyup, Bitch!



Sinnataggen liker ikke å bli pillet på nesen av Heidi!



Damien lever, i Vigelandsparken!



Ingen slipper unna Heidis nesepilling, selv ikke Holmenkolltrollet!



Jeg liker det nye Holmenkollanlegget:

Barcelona

Årets sommerferie tok meg til Barcelona, hovedstaden i Catalonia og Spanias nest største by. Jeg var der i 8 netter og det var deilig å oppleve hvordan sommer skal føles ut i hvert fall én uke av årets 52. Barcelona er en veldig vakker by og hadde det ikke vært for at jeg brukte såpass lang tid som jeg gjorde på Barcelonas ekstremt lange og fine sandstrand hadde jeg nok hatt flere bilder å vise til fra all den flotte arkitekturen som finnes der. Hotellet mitt var lokalisert i en sidegate til Barcelonas paradegate, La Ramblas, midt i en del av byen kalt El Raval. Tidligere har El Raval hatt et dårlig rykte som et sted med mye kriminalitet og fattigdom, men i dag er området revitalisert og har mye av det flotteste Barcelona har å by på (MACBA- museet for samtidskunst, drøss med restauranter, barer og butikker). Hvis jeg skal ha noe å utsette på med Barcelona, så er det prisnivået. Det var mye dyrere enn jeg trodde der; både det å bo, spise og drikke har et prisnivå ikke så langt unna Norge. Noen eksempler: En whisky på nattklubb (merk; ikke bar) koster 80-90kr, en øl på uterestaurant koster 30kr, en hovedrett på en gjennomsnittlig restaurant koster mellom 120 og 200kr. Alkohol i butikken koster heldigvis langt mindre (en helflaske champagne kostet ca 50kr, øl koster 6kr flasken), så jeg kjøpte gjerne med meg drikkevarer til å ha på stranden. Jeg var i Barcelona fra onsdag til torsdag, og på lørdagen tok jeg meg en dagstur til den nydelige lille landsbyen Sitges rett syd for Barcelona. Dette anbefaler jeg på det sterkeste ettersom det er svært billig å komme seg dit (direktetog som tar ca 20 minutter koster 25 kr) og Sitges er en veldig vakker middelhavsby med krystallklart vann.

Her er noen bilder fra turen min:

Sitges:


Sagrada família, den mest kjente bygningen av arkitekten Gaudí:


MACBA:


Jeg var på vandretur i Raval en dag og så to gutter som vandret gatelangs på den andre siden av veien. Rent på impuls tok jeg frem kameraet og akkurat i det jeg knipset hoppet den ene gutten opp mot en blomstergren. Jeg synes bildet ble vakkert.


Casa Míla, Gaudís andre berømte bygning. I dag huser bygningen et museum og flere leiligheter.


Jeg benyttet anledningen en dag til å ta en busstur rundt hele Barcelona etter mørkets frembrudd (sånn turistbussak) og vi passerte et veldig øde område som jeg syntes hadde en fin stemning ved seg. Særlig denne tomme, belyste parkplassen under en av motorveiene var vakker på en litt særegen måte:


Barcelona er en veldig gammel by, og for arkitekturgeeks som meg er det små skatter å finne overalt:


Midt i byen er det sjelden at det er folketomt, men etter min nattlige bussutflukt befant jeg meg plutselig i et område som var ganske forlatt (du kan se en skyggeaktig skikkelse helt i enden av gaten). Slikt må dokumenteres:


Det er en fontene rett utenfor det største museet i byen og hver natt blir denne opplyst akkompagnert av klassisk musikk:


En av de mest kontroversielle bygningene i Barcelona er energiverkets hovedkvarter. Denne ser ut som en diger fallusfigur, dog opplyst av et vakkert lysshow hver natt:


Jeg liker å vandre gatelangs i europeiske byer, særlig innimellom små smug med dusinvis av små verandaer oppover på hver side:

Morgenandakt i en religionsnøytral stat?

(Følgende innlegg ble publisert i Dagbladets papirutgave 6. juni, 2012)

Det gledet meg stort den 21. mai å lese i dagspressen at Norge nå har opphørt å være en stat med en statsreligion. Den evangelisk-lutherske tro er nå en privatsak, noe den selvfølgelig skulle ha vært fra 1814 av. Grunnloven skal altså endres. Og selv om endringen vil medføre at det står om Norge at ”Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv” er alle trosretninger likestilt. Det skuffet meg dog stort at kristensvermerne på Stortinget fikk tvunget igjennom at ”Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten”. Det er selvsagt svært uklart hva som legges i ”Norges Folkekirke” ettersom det ikke står hva som skiller en ”folkekirke” fra andre typer kirker. Skal hele folket være medlem av denne kirken? Mot sin vilje? Er ”folkekirke” et orwellisk nyord for ”statskirke”? Jeg frykter sistnevnte.

Videre forundret det meg derfor stort da jeg satt på kontoret i dag tidlig og lyttet til NRK P1 og en hyggelig stemme forkynte at nå skulle det bli andakt. Andakt? På selveste statskanalen? Daglig?! Hva skjedde med alle de fagre ord om religionsnøytral stat? Og hvordan blir fremtiden hvis grunnlovens ordlyd om likebehandling av trosretninger skal følges; vil vi etter hvert få muslimsk bønn på fredager, åsatru- blot på lørdager og foredrag av Richard Dawkins og Christopher Hitchens på søndag? Dessverre er nok motargumentene til kristensvermerne allerede nå lette å forutse. Vi kommer nok tilbake til nyordet ”folkekirke” og at denne skal ”understøttes af Staten”. Benevnelsen ”Folkekirke” kan fort komme til å bety statskanalene, kirkebyggene og ikke minst skolen. Når tilhengerne av en religionsnøytral stat, og derfor en 100 % sekulær statskanal, påpeker at statlig forkynnelse av den evangelisk- lutherske tro hver eneste dag i radio ikke hører noe sted hjemme; ja da blir vi møtt med at det står i grunnloven at ”folkekirken” skal understøttes av Staten.

De modige politikere som vedtok grunnlovsendringen bør øyeblikkelig sørge for at den daglige kristne andakten på NRK P1 fjernes med øyeblikkelig virkning.  Hvis folk ønsker å dyrke sin religion står de fritt til det, men de har altså å gjøre så i det private rom; ikke på NRK P1.

 

Novelle

(Dette er første utkast til del 1 av en novelle jeg skriver på med arbeidstittelen "Laken", kommentarer og innspill tas imot med takk!)

Halvt tildekket av et skittent laken som svaier i vinden lyder skriften på skiltet ”ranbilservice Oslo”. Trym satt inne i sin 1987 modell Ford Polo og var veldig lei av at ingen gadd å fjerne lakenet. Det hadde faen meg hengt der siden 2001 og den møkkete parkeringsplassen hadde ikke sett en eneste kranbil siden forrige århundre. Men Trym satt der. Han frøs og var feit og hadde det ikke vært for at han trengte penger ville han sittet hjemme med pepperkakedeig og tevespill. Han hadde fått en åpenbaring for noen måneder siden og var endelig overbevist om hva han ville med livet sitt. I Norge er utdannelse tilgjengelig, ja nærmest påbudt, for alle og Trym hadde grinda seg igjennom sine ørten studiepoeng. Men likevel hadde han ikke mer penger enn til et vrak av en Polo og hadde han levd for 40 år siden ville han blitt klassifisert som arbeiderklasse. Det bekymret ikke Trym. Klassetilhørighet ga han faen i. Han ville bare kunne lukke gardinene, spille tevespill, se på nettporno og spise pepperkakedeig. Og for å få til det måtte han sitte i bilen han hatet på en råtten parkeringsplass han også hatet. To timer hadde han sittet stille og var det ikke for toliterstermosen med espresso hadde han lagt seg til å sove i påvente av noen hissige bank på sidevinduet. To liter med espresso gjør dog sitt til å holde en 150kg tung mann våken og heldigvis hadde han vært lur nok til å kjøpe et manneblad å lese i. Likevel forbannet han seg selv, ikke for første gang denne dagen, for å ha glemt å ta med boken han leser på om dagen.

Like før hånden hans gjennomførte en rask liten runk banket det på vinduet og Trym skvatt til, litt skuffet over å måtte vente med forløsning, men mest glad for at sjefen ikke så ham med kølla i hånden.

- Trym! Bra du er her. Jeg ble litt forsinket på grunn av kona. Hun ville på død og liv ha input på det nye salongbordet og slikt tar jo tid som du vet. Eller kanskje du ikke vet. Samme det. Er du klar?
- Altså, klar? Faen, sjef, jeg har ventet her i to fuckings timer; tror du jeg hadde gjort det hvis jeg ikke var klar?
- Nei, men du er feit som to hvalrosser i forfall og jeg vet jo aldri om du er i stand til å bevege deg lengre. Men ok. Let’s go.

Sjefen, også kjent som Henrik Goldenhjem, var ikke feit. Å kalle ham feit ville være som å kalle Grete Waitz for ”frodig”, noe han heller ikke var. Ikke var han sprudlende heller. Men han var rik og hensynsløs og han likte ikke kaffe. Å stå opp klokken 6 hver dag var for ham noe alle burde gjøre og hvis man ikke klarte det uten kaffe kunne man da for faen bare skyte seg selv i hodet med en hagle slik faren hans hadde gjort. Planen for i dag var svært lik operasjonen for to dager siden og denne nedlagte parkeringsplassen, som egentlig burde kunne kalles en søppeldynge, var ypperlig som base for Goldenhjems operasjoner. I dag skulle de, eller rettere sagt Trym, skyte en veddeløpshest for en squashkamerat. Det var gode penger i slikt og Goldenhjem var lovet 20 % av gevinsten samt en bonus på 10 lapper hvis de tok med seg hestekuken. Squashkameraten ønsket å stoppe den ut og få modellkonen sin til å bruke den som dildo. Goldenhjem vurderte sterkt å høre med squashkameraten om han kunne filme seansen som en del av oppgjøret for vel utført arbeid, men først ville han sikre seg at Trym klarte jobben slik han pleide.

Trym og sjefen hans ble begge skitne på benene etter å ha trasket over det nedlagte kranbilselskapets parkeringsplass. Bilen, en BMW SUV av den ordinære motbydelige sorten, var parkert like ved inngangen og Goldenhjem bannet hele veien. Trym ga som vanlig en lang tallerken i om klærne hans var rene eller ikke og nynnet lett på en Mötorhead sang inntil han fikk beskjed om å holde den feite kjeften sin lukket. Sjefen liker ikke rock. Egentlig liker han ikke musikk, men hvis han må høre på slikt er svensk trancepop definitivt å foretrekke for Goldenhjem.

- Ok, Trym, du kjenner detaljene?
- Drepe en hest, kappe av kuken. Ikke bli sett. Jo da, fryktelig komplisert.
- Ikke bli frekk i kjeften nå. Det holder at du er feit og stygg. Du kan ikke bli sett og med din størrelse er ikke det akkurat ukomplisert. Vi er dritheldige som fikk oppdraget i november. Det er jo mørkt som i ræva di, så hvis du gjør som du skal går nok dette smooth.
- Hvor mange vakter tror du han fienden til kompisen din har?
- Fy faen. Du er faen meg det tetteste mennesket jeg vet om. Takk og lov for at kriminalitet er fitte enkelt, hvis ikke måtte jeg faktisk ha brukt krefter på å finne dugelige folk. Tror du vi lever i en James Bond verden? Tror du det er festningen til doktor fuckings No vi skal vedlegge et besøk? Det er en jævla stall. Etter 5 finnes det ikke folk der. Er faen ikke kameraer engang.
- Åja. Kan vi stoppe på Shell? Jeg er sulten.
- Big fuckings surprise.

Trym likte selvfølgelig ikke å bli behandlet som en skitten og ulydig thailandsk prostituert, men som så meget annet brydde han seg ikke lenger. Han hadde en drøm og ikke helvete om litt hån skulle få ham ut av kurs. Arbeidslivet hadde gitt ham en drittgammel Polo, depresjoner og tap av alt håp. Livet som kriminell så i alle fall ut til å betale for seg og livet utenfor loven bød også på en variert arbeidsdag. Hester var for øvrig noen jævla arrogante dyr slik han så det. Ble jo behandlet som kongelige og fikk kjenne på mer fitte enn han hadde gjort på 3 år. Hvis det ikke var hestefitte å få, og hingsten var fullblods, fikk faen meg dyret happy ending av veterinæren regelmessig i tillegg. Fullblods var det siste man kunne kalle Trym og etter forbudet mot sexkjøp kunne han ikke risikere å bli tatt mer og hadde måttet nøye seg med porno, en diger buttplug og høyrehånden. Hesten måtte rett og slett dø og han var ikke lei seg.